Spinnvill hjerne

Jeg elsker å høre meg selv prate.Det slår aldri feil.Er det en samling med mennesker hvor jeg ser en mulighet til å prate i plenum, så gjør jeg det. Og det eneste jeg har å si om den saken er at jeg syns jævlig synd på alle de menneskene rundt meg. Jeg har hørt stemmen min på tape og kort fortalt;jeg lider med dere.

I dag,som egentlig var i går,hadde vi temakveld på IKS hvor temaet var selvskading.Som alltid rakk jeg opp hånda,enda dette er noe jeg ikke preges av personlig engang, og jeg hadde selvsagt spørmål.
Mange spørsmål.
Det var da det skjedde.Midt i en setning fikk jeg en åpenbaring. Det slo meg at jeg liret av meg masse ord uten egentlig å ha et poeng. Jeg gikk meg vill i mine egne setninger.
Snakker vi multitasking på høyeste nivå her?
Ordene fortsatte å strømme ut samtidig som hjernen min bokstaveligtalt spant frebrilskt frem i tid for å finne dette poenget jeg plutselig akutt hadde mistet.
Jeg klarte på et vis å komme meg inn på prateveien igjen og fikk frem poenget,men jeg burde satt en strek i kalenderen.Hjernen min må ha gått i sjokk for så mye strategisk arbeid har den ikke foretatt seg på flere måneder. Godt det blir rødvinfylla med jentene i morra/i dag. Ferie.(Referanse;Dag Sørås).
Helg!*Hjerte*

http://www.dagsoras.com/hovedsiden.html