Naturfenomener

Jeg har bølger i magen. Store bølger, som slår mot mageveggen og velter seg tilbake i samme fart bare for å starte prosessen på nytt. Eller kanskje det er sommerfugler. Store sommerfugler som lever i jungelen,hvor de kan vokse seg store og sterke i fred. Hvor vingene deres kan slå høye lyder der de flyr uforstyrret avgårde mellom høye trær og frisk luft.
Naturfenomen? I mitt tilfelle tror jeg nok det, for det kjennes ut som jeg har orkan i magen,det kiler og det likner ikke noe som pleier å skje med  meg.Og det som kiler krever plass,krever energi,sprer seg opp langs ryggraden og opp i hjernen min, hvor fenomenet tar opp gigantisk mye plass.

Følelser tror jeg det heter. Jeg er dårlig på sånt. Litt ironisk at jeg skrev et innlegg om det i kvinnekraft sist måned og nå sitter jeg oppetter ørene med mange ulike slag av følelser. Jeg så ikke den komme.
Men uansett hvordan det ender, så burde jeg være glad hva?

Jeg er ikke så kynisk og kald som jeg i utgangspunktet tenkte jeg var?
Kanskje jeg bare skal knipe sammen øynene. Ikke tenke. Bare føle. Hjelpes. Hvordan fungerer det?
Det som hadde vært flott å eie nå er en slik maskin som kunne ha transportert meg fra et sted til et annet på sekunder. Det vil jeg ha. Finnes det? Kan man finne en slik på Finn.no? Har en slik maskin et navn?
Jeg må lete etter en slik maskin.

Her om dagen overhørte jeg en skikkelig merkelig telefonsamtale.Mannen som gikk foran meg når jeg gikk til trening snakket med noen han skulle møte og lurte på om denne personen befant seg på denne siden av Evita eller på den andre siden. Han gjentok seg selv tre ganger før det gikk opp for mannen at det var han som var upresis i detaljene og ikke denne personen han snakket med i telefonen. Er det mulig? Går det an at folk er så dumme?

Jeg ville,mer enn noe annet,gå bort til denne mannen og dytte på han. Jeg er rimelig sikker på at han ville ha veltet.
Telefonen er en merkelig ting. Jeg for min del er ikke den største fansen og de som kjenner meg godt vet akkurat det. Og det er litt snodig siden jeg jobber FRIVILLIG på krisetelefonen til IKS.
Det vil si at jeg opp til flere ganger i måneden tar telefoner fra mennesker jeg ikke kjenner. Jeg har svært mange spennende,interessante og følelsesladede samtaler på den telefonen. Ironisk?
Men noe sier meg at det blir mye telefonøvelser fremover. Kanskje jeg en dag til og med investerer i en telefon fra dette århundret. Dette er tydeligvis tiden for naturfenomener så hvorfor ikke.

Uansett. I går ble temakvelden på IKS erstattet med åpen kveld pga sykdom. Det kom masse folk, vi koste oss og jeg gjorde noe jeg aldri ellers ville funnet på å gjøre. Jeg lagde kort.

Da er vel bloggen min komplett hva? Nå har jeg både scrapping,matlaging og strikking på agendaen...Hva annet kan man ønske seg?

Nå skal jeg lese om gestaltterapi,formulere spørsmål rundt emnet(fra en skeptikkers synspunkt),drikke litt mer kaffe og leke effektiv.

Kanskje ta en telefon?

God fredag da!
PS: Vart du skræmt?