Når man har levd noen år som jeg, er det helt naturlig å ha noen skjeletter liggende i skapet. Noen av disse skjelettene kan vi kalle for x`er, i form av gamle kjærester og ting opp den banen.
De beholder ikke ofte sine egne døpte navn, men tilegner seg ofte fine kjælenavn som ; "Mr. Ego" og "han som ikke er verdt å bruke energi på å prate om engang".
Det er her jeg vil frem til "Mr. Rasshøl.(Har jeg forresten lov til å bruke det ordet i en såkalt barnevennlig blog?). "Drit" i det. Hahaha
Vi hadde en greie, det var spenning, det var sommer og det var bokstavelig talt rock and roll!!!Enden på visa var ikke veldig anderledes og spesiell enn mange andre slike historier,med unntak av at den ikke var forventet. Jeg likte han og han var et rasshøl.
Og han har i teorien forsvunnet i den store skuff av glemsel og ensomme sokker, men...
... av en eller annen grunn så har han for vane å dukke opp i tankene mine i slike situasjoner hvor han ikke burde være der, og som gjorde meg himmelfallende lattermild da jeg første gangen oppdaget sammen hengen.
Han dukker opp i hodet mitt hver gang jeg skal på do å bæsje.
Ja, du leste riktig. Bæsje,bæsje,bæsje.
Nå som du har fnist ferdig, så fortsetter vi med historien.
Fra jeg går inn på badet i den ærend, til jeg går ut av badet etter at ærend er gjort, så er han i hodet mitt.
Og like raskt som han dukket opp, så er han borte det minuttet jeg stikker stortåa utenfor dørterskelen.
Så, kjære x...Du vet hvem du er. Ditt skjelettnavn er stadfestet.
"Mr. Rasshøl":D
hahahahaha OMG!
SvarSlett