På dass

Jeg har en "lesebok" på dass, eller rettere sagt ved dass.
Vi har nemlig en hylle der inne hvor vi putter ting som lysestaker, toalettpapir og "boka" mi på.
Denne boka leser jeg hver gang jeg skal gjøre mitt fornødende.
(Jeg vedder på at det er mange der ute, om de leser dette, som holder på å gå i bakken av ren kvalme.
Hilde har en dassbok. Men fakta er, lete frem statistikker , at det finnes ingen statistikker over slikt.
Det syns jeg at det burde og skal om bare få minutter legge inn et forslag hos ssb.no).

Men det er mange som leser på do.
Jeg innrømmer det, jeg er en av de.
Leser du på do? Kom igjen, innrøm dine synder!!!
Min bok er forøvrig; "Ti små negerbarn", som er skrevet av Agatha Christie.
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=118473
Jeg har lest den tusen ganger, bare fordi jeg aldri får byttet den ut av ren latskap, og hver gang irriterer jeg meg over slutten.
(Om du ikke har lest slutten, men har planer om å lese boka, så stopp umiddelbart å lese nå)!!!!!!!

Leser du enda?
Din tabbe!!! Jeg fraskriver meg alt ansvar!!

Hvorfor må den teite dommeren skrive hele tilståelsen på en lapp, i en flaske og kaste ut i evigheten?
Jeg, for min del, tror boka hadde vært mye bedre uten.
Les den og fortell hva du mener.

Nå har det seg at etter tusen ganger lesing av bok, så har jeg (nesten) lært boka på rams.
Og stiller meg derfor dette spørsmålet.
Hvorfor legger jeg ikke pensumbøker på do?
Et glimrende sted for læring.
Mitt nye motto vil være; "Les på dass, ikke la eksamen gå i dass".


Ps: Gjestebok på dass, det hadde vært dødskult. Tenk hvor mye som hadde kunne kommet frem når folk sitter der. I smerte, i lettelse, i fylla...
Dette skal legges frem som forslag under neste "familieråd".
Jeg søker patent umiddelbart.
Over og ut.