Jeg husker det så godt.
Du sto der, midt i garderoben og stirret på meg med de klareste,blå øynene.
Smilet gnistret stolt og jeg lurte fælt på hva du hadde i gjerde.
-Hilde, jeg elsker deg. Du smilte fortsatt lurt da du løp tilbake til tegnesakene du hadde tatt en pause fra, for å servere meg de tre søte ordene.
Jeg lo for meg selv da gledessjokket hadde lagt seg.
-Glad i deg og Martin.
Ikke visste jeg at den første gutten som skulle si de ordene til meg var fire år gammel,hadde roser i kinnene etter fire friske timer i skogen en kald vintersdag, og at ordene skulle bli servert midt i en garderobe, hvor jeg sto neddyrket i parkdresser, snørrete barn og våte strømpebukser.
Et av de herligste øyeblikkene i mitt liv.
<3 <3 <3 <3
SvarSlett