I want to eat your brain and your chocolate.

Av og til har jeg og min roomie fantastisk dype samtaler.

I dag foreksempel, kom vi inn på hvilken forskrudd gjeng med mennesker som kommer til å bebo aldershjemmene den gangen vi blir pensjonister.
Vi kommer til å bo med innskrumpet,"nedtaggede" mennesker som har hulrom på kroppen hvor de gjemmer sine små formuer(om de husker hvor de er),med kikkhull i ørene som tilstadig henger seg fast i dørhåndtakene og damer som hver morgen må rulle inn silikonpuppene sine.(Damene som startet "voksenkarrieren" med strømpepupper aka bomull,for så å avslutte den med "strømpe"pupper aka plastikk).
Mange av de kommer til å ha colahull opp til hjernen,skrumplever for femtende gang og alle kommer til ha kolls i minst et av kroppens hulrom.
Jeg regner ikke med å ha tidenes dypeste samtaler der inne. Men det gjør ingenting,for om jeg blir den gamlingen jeg tror jeg blir, så får ikke de rundt meg noen dypere setninger ut av meg heller.

For jeg vet nemlig hvilken pensjoniststil som blir min. Jeg er hun gale i hjørnet med verdens lengste dreads under armene og som ikke skjønner at det egentlig ikke er en katt jeg sitter og klapper mens jeg svarer på fiktive samtaler fra Mars.
Men jeg vil i det minste være den eneste(? )uten tegning på kroppen, om jeg ikke innen da dekorer hele ryggen med en fluktrute til Mars?

Ikke vil jeg kritisere det heller, for ifølge statistikker som til stadig blir presentert i media, vil vi få et ganske bedrittent tilbud  den dagen vi blir "hjelpenødne" pensjonister ,om ikke ting forandrer seg drastisk ganske snart.Så hvorfor skal vi ikke kunne le litt. Noen lyspunkt må da vi få og.
Jeg mener. Det kan helle begge veier.
Det kan gå fort og smertefritt en fredelig ettermiddag i "unisexdusjen"(jeg regner med at det ikke er nok ansatte på hjemmet og de,for å spare tid og krefter, gafler oss inn i dusjen med gaffeltruck)hvor alle gamlingene knekker sammen i en massiv latteranfall-basert død.
Men så heter det seg også at en "god latter forlenger livet", så kanskje vi ved å dekorere oss selv utsetter våre medmennesker for mye latter og dermed også et langt og smertefullt liv på gamlehjem.
Jeg vet ikke hva som er best, men satser på at alle de kunstige stoffene jeg spiser i dag og som lagres så flott i kroppen min, vil hindre forråtnelse av liket mitt og gjøre at jeg kan oppstå fra min grav...på zombie-måten.
I want to eat your brain and your chocolate.

Ps til meg selv;
.Følgere: 1


Rang: #394661 i Alle, #611 i Humor
Kategori: Humor
Innlegg per uke: 11