Da satser vi den

-Jeg sitter i sofaen iført lag på lag med treningsklær,kaffe i koppen og ledd som overhode ikke er klare for årets første trening.Og jadda,jeg vet, klokka er fortsatt nesten natta og jeg har allerede lagt ut to blogginnlegg. Om du syns det er teit, så tar jeg en lang fart og driter i det, for i dag skal jeg på sats.
Og når jeg sier lag på lag med treningsklær, så mener jeg bokstaveligtalt lag på lag med treningsklær.
Jeg hater at ting disser(ting som i fett og pupper), så her i gården løftes og strammes det som kan.
Pupper holdes opp og inn med tre(to av de er sports-bh) og magefettet holdes inne av en trang singlet under en svart, litt videre t-skjorte. Er det rart jeg svetter som en gris når jeg trener. Med alle de lagene med klær trenger jeg nesten ikke å bevege på stortåa engang før panna skildrer ut små salte perler.Poetisk!
Jeg vurderer faktisk å kline på meg litt mascara for å se litt mindre zombie ut og kanskje litt mindre skrekkslagen ut i samme slengen. For jeg gruer meg.


Før trening.

Skikkelig.

Hjertet banker,ørnene i magen flagrer og jeg skriver blogg for å dvele ut tiden.Tid jeg ikke har, så jeg burde ta meg sammen og bare gå...etter en kopp kaffe til,mens jeg skriver en før-føleliste som jeg etterpå kan etterfølge med en etterpå-føleliste.

Før-føleliste;

*Dårlig stappa pølsefølelse.

*Magen min føles enorm.

*Jeg gruer meg.

*Er den ene bh`en for trang?Vil jeg knekke ett ribbein?

*Tom for naturlig energi. Den energien jeg har er kun basert på overdrevent inntak av kaffe.

                                        

-Årets første trening er unnagjort og jeg ble faktisk gledelig overrasket.

Selv om jeg ikke har trent siden november er det tydelig at det halvåret frem til da, hvor ting var veldig intensivt,har hatt en mening. 

Planen var å starte treningen med rolig gange, litt mage- og rygg og kanskje styrke på bein. Det er blitt tradisjon at første gangen etter lang treningspause ikke skal gjøre meg utslitt, men bare legge til rette sånn at jeg kan kjenne på formen, og kan legge opp plan om hvordan treningsrutinene skal legges opp. Det er viktig for meg å vite hvilke rekkefølge jeg skal gjøre hvert enkelt apparat før jeg går inn i salen, ellers blir det bare surr.

Uansett. Jeg begynte gå, gikk fortere og plutselig løp jeg i 9,5 km i timen. Juhu.



Etter trening,dog fornøyd uten sminke,men drit i det.



Men da var grensa nådd og,for etter ti minutter på mølla og tre sekunder med gisping,kjente jeg at bronkitten fra forrige uka fortsatt sitter i. Men ti minutter med løping,første dag etter over en måned med pause, er jo langt mer enn jeg hadde ventet meg.

Jubler for meg selv.

Det ble mage-og rygg, skulderstyrke og noe bein i tillegg før tiden rant ut , men drit i det. Motivasjonen er kommet, så til i morra har jeg planlagt ferdig min nye treningsplan. For denne dama er nå blitt en aktiv bruker av Sats igjen...endelig!