Jeg føler meg som et medisinsk eksperiment. Huden er for liten for kroppen, alle leddene mine kjennes ut som om noen har gått løs på de med balltre. Ingen av ørene mine fungerer for der har bomulljævelskapen overtatt.Lungene mine er tunge og ubrukelige.Slimet i nesa er bare ekkelt og heller ikke brukenes til noe.
Livet som syk er forferdelig og jeg,frøken selvmedlidenhet, syns at noen skal komme med mat og hjernedøde blader så jeg kan bli frisk.
Eller ikke, for ikke ser jeg og ikke hører jeg og energi til selskap har jeg iallfall ikke.
Nei, tilbake under dyna med meg.
Poenget med bloggen var; kanskje det ikke var så lurt å trene i går. Kanskje jeg hadde hatt bedre av noen dager til med treningspause?
Hilde;lær av dette!
Ps: Takk til roomie for c-vitamin og hyggelig samtale.Selv om du antakelig ikke fikk stort ut av denne sippegurien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar