stakkars,stakkars lille syke pike

Når man er syk,bruker man mye tid på å tenke og sove eller se tv.
Det gjør iallfall jeg.
I dag tenker jeg på mat også, pannekaker med jordbærsyltetøy, så jeg antar at jeg er på bedringens vei.
På tv går det bare dritt og ja,man blir lei av Simpsons når du ser den samme episoden for tredje gang den dagen. Ironien  i det hele er jo at jeg våkner tidsnok til å få med seg alle tre.
Uansett, så ligger man der,i sofaen(dritt sofa fra ikea som absolutt ikke innbyr til komfort) og trykker apatisk på alle knappene som faktisk fungerer på fjernkontrollen,mens man leter seg frem til en kanal som og vil fungere.(Les:Tv i rebelsk opprør).
Så tenker man.
Jeg tenker på enkle ting som: dritt sol som  blender meg,hoftene mine som kjennes smertefulle ut og hvordan surklende lunger og dottete ører er det teiteste i verden.
Jeg er den første i verden til å innrømme at jeg er den mest pinglete,sjuke mennesket på jord.
Etter hver hostekrampe sukker jeg overdramatisk, når jeg får feber så vrir jeg meg som i smerte og når jeg kryper ut av senga snakker vi dommedagsopplevelse for alle de rundt som må oppleve det.
Og ja, jeg er fullstendig klar over at mange mennesker har det mye værre enn jeg, det er bare det at det er så innmari synd på meg når jeg er syk.

Om du ikke allerede har gjennomskuet det,så er denne bloggen, som den forrige,kun en kreasjon for å høste medlidenhet.

Stakkars,stakkars lille syke pike.

Her er jeg syk,men tenker at det er greit å dokumentere fakta.

Her er jeg og syk,men trist,for dokumenterte
fakta gir ingen selvtillitsboost.

Ingen kler å være syk.