Look,no hands.

Mitt enestående talent for å ødelegge ting som er basert på strøm og teknologi har nådd nye høyder.

Jeg satt ved data`en til min pappa.

Jeg startet data`en ved å trykke på "start-knappen".Et kjent element.

Jeg ventet,tittet ut av vinduet og tenkte på kaffe.

Jeg måtte taste inn passordet tre ganger for jeg greide ikke treffe de rette tastene.Jeg skylder på kaffemangel i eget system.

Jeg ventet mer. Dette er en treg data. Jeg mener; "var".*Sukk*.

Jeg tittet mer ut av vinduet og lurte på hvor det ble av sola. Høstfargene er liksom finere i solskinn enn bortgjemt i bomullstykk tåke. Dessuten lovet de,når de snakket om været på tv i går,at det skulle bli en fin,solfylt helg. Jeg liker solfylte helger.

Og så sluknet den. Data`en altså. Som om den trakk et siste sukk,vifta slutta å slå og ingen mer strøm.

Hva?

Jeg skjønte ikke noe. Jeg hadde jo ikke rørt på noe, til en forandring.

Jeg trykket på startknappen,frustrert,som om jeg prøvde å gi maskina hjertemassasje(jeg hadde pustet i den og om nødvendig),men maskina viste ingen tegn til liv.

Så...

...mitt fenomenale talent har nådd nye høyder.

Look, no hands.

Jeg kan faktisk ødelegge ting uten engang å røre ved de.

Takk gode Tarzan for kaffe! Og,forhåpentligvis,en veldig forståelsesfull pappa.