Dagdrømming

Vi har alle våre små hverdagsdrømmer og fantasier. De fleste av oss drømmer om rikdom, fremtiden og andre spennende ting.*Blunk blunk*-
Dette gjelder også meg. Jeg drømmer ofte om sjokolade, penger og en problemfri tilværelse, (noe jeg kunne veddet hele høyre armen på at også fort ville blitt en "kjedelig tilværelse"!!!).

I går tok dagdrømmingen helt av da min kjæreste eidendel av de alle,rett under kaffetrakteren på populærlista, bestemte seg for å gå inn trassalder. Den har jo fylt ett år, (det samme som 3 år i datatidsalderen tror jeg), så litt trassalder burde jo ikke sjokkere en herdet barnehageansatt som jeg.
Men oioi, denne trassen nådde nye høyder for både meg og min Toschiba.
Hadde jeg vært en kjele med vann, hadde jeg nådd kokepunktet med både damp og hyling.Frustrert!

Å trasse i dataverden kan foreksempel innebære å dra på seg en virussykdom. Noe min maskin gjorde, fordi jeg skulle teste hvilken ond historisk leder jeg kunne matche,Ironi på høyeste plan, og dette førte dermed  til at min søte,til da, snille datamaskin gikk inn i seg selv og inn i fullstening isolasjon fra resten av verden.
Når min maskin isolerer seg, så isolerer den jo meg og. Dette liker Hilde dårlig.

Hundre tastetrykk senere lærte jeg at det finnes noe som heter proxyserver, den har en adresse og dette er tydeligvis nødvendig i prosessen for å komme ut på verdensveven. Det hjelper ikke med et tall fritt fanget ut av fantasien og de jeg spurte sa at proxyserveren ikke engang eksisterer på min maskin?!?
Hva er en proxyserver,hvorfor må den ha en adresse(vet den ikke hvor den er, så vet iallefall ikke jeg) og hvorfor kommer jeg inn på min spotify og ikke på explorer??????
Jeg fant også ut at det er en nødvendighet å oppdatere viruskontrollen sin og at Troja ikke bare er en film med Brad Pitt i hovedrollen.

Så...I ren desperasjon og med kaffe i hånden,begynte jeg å pønske ut skumle planer om hvordan man skulle la den trasne maskina svi.
(Den ene dagdrømmen går ofte igjen når jeg tenker på kroppsvekter, men det er bare fordi jeg hater at de eksisterer og ikke fordi de egentlig gjør noe galt).

I dagdrømmen tar jeg tak i gjenstanden,Toshiba, hiver den med all kraft i gulvet, for så å hoppe på kreket med vernesko.Det siste balletaket var å gå løs på maskina, som nå ville vært et vrak, med balltre.
Den andre dagdrømmen er å gi den en real dusj fra kaffekoppen. Hoho.
Her er det bare fantasien som setter grensene.
Selvsagt, jeg gjennomførte ikke disse onde planene, men jeg trengte visst ikke en quiz på nettet som skulle fortelle meg hvilken ond, historisk leder jeg kunne vært.
Her lærer vi i praksis;)

Ps: Hjelp?  

Fin musikk tilslutt;
Bombay Bicycle Club – Flaws
Emiliana Torrini – Me And Armini
The Temper Trap – Conditions Remixed