I dag så jeg på et matprogram hvor en svensk dame, som snakket engelsk, bedrev krepsemåltid-forberedelser. Det var en forferdelig opplevelse for jeg trodde at vannet skulle kokes opp til kokepunktet før de tilsatte krabbene, sånn at de døde med en gang de traff vannet.Mest mulig humant om du kan bruke det ordet i sammenheng med slakting. Det gjorde ikke denne damen. Da hun hadde kastet oppi alle krabbene lå de fortsatt og beveget seg oppi det dampvarme vannet. For en grusom måte å dø på. I en diger kaserolle med glovarmt vann,minutter med intens tortur og brennende chilli i øynene.
Jeg er glad for at jeg ikke er en kreps. Om jeg skulle vært et dyr,som i mitt neste liv, så ville jeg valgt å være en havørn. De er fine,digre og selvstendige. Jeg tror ikke ørner flyr over oss og undrer seg over fremtiden og over frykten for å skuffe noen. Jeg hadde likt et sånt liv.De flyr bare overlegent over resten av oss mens de peiler inn mat i form av rå fisk,andre fugler og mat som kan gi de en følelse av gourmet. Jeg skulle blitt jordas første sjokoladespisende ørn.Om jeg rekker det da. Når bøndene endelig klarer å utrydde all den bjørn,ulv og gaupe vi har her i landet, så er vel ørnen nestemann på lista over trussel for sau.
En ting er sikkert.Jeg vil i allefall ikke komme tilbake til jorda som sau. Jeg er verken fan av å ligge på en slakterbenken eller å ligge under på hjulene på en bil,en skjebne som tar flere saueliv enn potene til en bjørn eller gapet til en ulv. Men jeg skjønner jo at noe må gjøres. Vi kan jo ikke ha slike farlige dyr luskende rundt i deres egne naturlige omgivelser, når vi mennesker skal bo der. Det er jo unaturlig og farlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar