Den dagen jeg fylte tyve år var det en stor dag. Da kunne jeg drikke sprit og slippe inn på steder hvor det ikke var attenåringer.Jeg husker det veldig godt for da gikk jeg på folkehøyskolen og noen i klassen min var ikke engang fylt atten.Så voksen var jeg.Da drakk jeg black tower på "stranda" i ti minus grader iført orange hjemestrikket "lue".Allikevel så higet jeg etter å bli tjuetre. Dette er ti år siden.
Da jeg fylte tjuetre år slapp jeg unna ,de plagsomme, fjortisene som snek seg inn på tyveårsgrensene(deilig), men da lengtet jeg etter den dagen jeg skulle fylle tjuefem år for da kunne jeg reise "alene" på danskebåten.
Å reise på dansketur uten at noen,"voksent menneske over tjuefem",sto ansvarlig for en var en stor ting for oss ungdom fra "bøgda".Sikkert fordi vi notorisk hang på Klimt og Martins,verdens navle.
Den dagen jeg fylte tjuefem år så var jeg superfornøyd.Da hadde jeg vokst meg over alle de viktige lovene og reglene som samfunnet hadde satt. Jeg var endelig blitt "voksen" og trengte ikke lenger å vise frem legetimasjon uoppfordret på polet.Jeg ble selvsagt alltid spurt om leg,men å se ung ut er ikke det samme som å være ung.Da fisket jeg opp legetimasjonen og smilte friskt med alle de rynkene jeg fortsatt ikke hadde. Ingenting skulle hindre meg i å komme frem i verden.Det var en bra dag.
Og jeg skulle forbli tjuefem for alltid,alltid,alltid. Det føltes i allfall sånn ut.
Om tre dager fyller jeg tretti år.Da er jeg voksen på ordentlig.Sånn på ekte.For når man befinner seg i tredveårene da skal man ikke vingle mer men ha funnet seg en fast og stødig kurs i livet.Helst med mann,barn,hund og stakittgjerde med tilhørende hus. Jeg har mann da og gode venner og en fantastisk familie.Og på bursdagen min så får jeg kake,ostekake som mamma skal bake,så da burde jeg være fornøyd hva?Og det er faktisk hele ti år til jeg fyller førti år og det er da,som ryktene tilsier,at puppene klasker i bakken.For det bør ikke skje nå.Da føler jeg meg lurt.Lurt hører du.Jeg foretrekker nemlig å ha puppene sånn noenlunde på rekke mellom haka og navlen et sted.
Da jeg fylte tjuetre år slapp jeg unna ,de plagsomme, fjortisene som snek seg inn på tyveårsgrensene(deilig), men da lengtet jeg etter den dagen jeg skulle fylle tjuefem år for da kunne jeg reise "alene" på danskebåten.
Å reise på dansketur uten at noen,"voksent menneske over tjuefem",sto ansvarlig for en var en stor ting for oss ungdom fra "bøgda".Sikkert fordi vi notorisk hang på Klimt og Martins,verdens navle.
Den dagen jeg fylte tjuefem år så var jeg superfornøyd.Da hadde jeg vokst meg over alle de viktige lovene og reglene som samfunnet hadde satt. Jeg var endelig blitt "voksen" og trengte ikke lenger å vise frem legetimasjon uoppfordret på polet.Jeg ble selvsagt alltid spurt om leg,men å se ung ut er ikke det samme som å være ung.Da fisket jeg opp legetimasjonen og smilte friskt med alle de rynkene jeg fortsatt ikke hadde. Ingenting skulle hindre meg i å komme frem i verden.Det var en bra dag.
Og jeg skulle forbli tjuefem for alltid,alltid,alltid. Det føltes i allfall sånn ut.
Om tre dager fyller jeg tretti år.Da er jeg voksen på ordentlig.Sånn på ekte.For når man befinner seg i tredveårene da skal man ikke vingle mer men ha funnet seg en fast og stødig kurs i livet.Helst med mann,barn,hund og stakittgjerde med tilhørende hus. Jeg har mann da og gode venner og en fantastisk familie.Og på bursdagen min så får jeg kake,ostekake som mamma skal bake,så da burde jeg være fornøyd hva?Og det er faktisk hele ti år til jeg fyller førti år og det er da,som ryktene tilsier,at puppene klasker i bakken.For det bør ikke skje nå.Da føler jeg meg lurt.Lurt hører du.Jeg foretrekker nemlig å ha puppene sånn noenlunde på rekke mellom haka og navlen et sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar