Et vandrende myggstikk.

Jeg lider av lakenskrekk,noe jeg finner pussig for etter disse dagene hvor jeg har vært et levende gourmet-fat for de lokale myggene,så er det ikke mye igjen av meg å plassere på dette lakenet.Blodtapet er et faktum.
Jeg er dessuten sulten og noen av smaksløkene mine innerst på tunga krever kaffe.Dette klaffer dårlig med det faktum at jeg skal opp klokka seks ,i dag,for å være supertante for et sykt barn som er sykt.Min ene nevø. Jeg vet ikke med dere,men for meg så er en god nattesøvn veldig viktig på min evige energijakt. Nå skriver jeg blogginnlegg kun fordi jeg skal dra ut tiden,noe jeg burde sluttet med da jeg var fire år og ikke fortsatt med når jeg nærmer meg tretti. Finnes det ingen trassaldergrense?Jeg har en snikende mistanke om at det blir meg,poden og misjonen før jeg sovner i dag bare for å stenge lyden av flyvende vampyrer i mikrodrakt ute.De bråker.Du vet du er sliten når myggen summer og alt du tenker er;sug,dø og bli stille.Du gidder ikke rikke på finger for å jage vekk krapylet.Og ja,forresten,poden er  ipoden og misjonen er Atle Antonsens geniale humorfylte stemme som lyder over p4 hver fredag.Det eneste programmet verdt å høre på fra den radiokanalen.Hurra for nedlastingsmuligheter,så slike programmer kan nytes ved myggtortur.Hva trodde du?(Pervo).