Sykdomssutring fra Kokko.

Jeg ligger og ser Friends på tredje døgnet og hører på en haug med partysvensker synge en "New York-sang" ,som ikke er sunget av Sinatra, i kor. Tv`en er utilgjengelig og alle filmene mine ligger åttiåtte trappetrinn rett ned,i boden,ironisk nok siden jeg føler at jeg befinner meg i helvete her oppe."Hvorfor gå ned åttiåtte trappetrinn når du kan få helvete levert på døra". Jeg klager fordi jeg er syk med feber,vond hals og har mareritt om satan når jeg sover,som er ca hele tiden når jeg ikke ser Friends eller hører på mine teite naboer skrike "musikk". Jeg er dårlig på å være syk. Jeg blir veldig selvmedlidene,usosial og sutrer like mye som de gjør i Friends-serien. Når jeg blir stor skal jeg bli flinkere til å bli rydde og ta telefonen når den ringer meg på sykeleia.Det er målet.(Jeg vet jo at de i den andre enden ikke lukter råtte-ånden min og ser det fettete håret mitt.) Alt dette skal jeg kunne gjøre bare ved å knipse med fingrene,for det er en superkraft jeg skal utvikle når jeg blir voksen,etter at jeg har blitt utsatt for ustabile nøytroner. Betyr ikke det stråling på et vis?Jeg ser i allfall for meg molekylene fra videregående som kræsjer,bytter og smelter sammen.

Geir.Mitt selskap i elendigheten.

Naturfag er herlig dere.

Uansett; alle superheltene jeg ser på tv får superkrefter ved å bli utsatt for ustabile nøytroner.Da blir de sterke og må gå med trikot. Jeg vil ikke gå med trikot for magen min er feit,så jeg skal innføre en ny superheltmote.Den skal ha masse fjær,farger og paljetter. Superheltnavnet mitt skal være "Kokko",for det er nettopp det jeg er nå,"kokko" og en "Kokko" må ha masse fjær. Det gjør det sikkert enklere å fly.

Jeg er kvalm og trøtt og skal sove nå. Dette blogginnlegget tok på energien. Ja,enten det eller bråket fra de skrikete party-svenskene. Ørene mine blør.