Jeg vil bli inspirert til å begynne å trene. Med kaffe i en hånd sitter jeg og surfer side opp og side ned etter lykke på nettet. Jeg finner masse men jeg tror ikke det er lykke. Det er vanskelig å manøvrere seg frem i den store jungelen av tips om trening,kosthold og inspirasjon til noe jeg ikke helt greier å gripe taket i. Den ene påstanden mer motsigende enn den andre og jeg blir tafatt sittende med kaffen mens frustrasjonen vokser.
Og oppå det hele så greier jeg ikke slutte å tenke på hvor mye jeg har lyst på yoghurt-is.
Og at kaffe er fryktelig godt. Hvordan kan hat eksistere på en klode hvor det finnes kaffe. Og sjokolade.
Jeg leter og etter oppskrift på heklede skillpadder og kikker på bilder av objekter jeg ønsker meg til kameraet mitt. Multitasking er jeg god på.
Det er ikke dataen min. Med en gang jeg ber den om å gjøre mer enn en ting gir den opp og kortslutter. Den tenker seg rett og slett varm og gir opp..
Det kan og ha noe med saken å gjøre at vifta er gåen,men dog,jeg savner deg frisk min lille data.
Jeg er ikke sjokkert. Å la seg eie av meg og samtidig gå på strøm er det samme som å gå en ganske rask og smertefull død i vente. Dommedagen er nær.
Uansett.Kanskje jeg skal melde meg på tre kilometeren i Oslo 22.09.12(Oslo marathon). For det er ikke så langt å løpe og noe mine meget forknudrete ben burde greie. Tretusenmeter er jo bare litt langt. Der fant jeg motivasjonen min,alene,uten mer enn litt hjelp fra nettjungelen.
Blir du med?
Og oppå det hele så greier jeg ikke slutte å tenke på hvor mye jeg har lyst på yoghurt-is.
Og at kaffe er fryktelig godt. Hvordan kan hat eksistere på en klode hvor det finnes kaffe. Og sjokolade.
Jeg leter og etter oppskrift på heklede skillpadder og kikker på bilder av objekter jeg ønsker meg til kameraet mitt. Multitasking er jeg god på.
Det er ikke dataen min. Med en gang jeg ber den om å gjøre mer enn en ting gir den opp og kortslutter. Den tenker seg rett og slett varm og gir opp..
Det kan og ha noe med saken å gjøre at vifta er gåen,men dog,jeg savner deg frisk min lille data.
Jeg er ikke sjokkert. Å la seg eie av meg og samtidig gå på strøm er det samme som å gå en ganske rask og smertefull død i vente. Dommedagen er nær.
Uansett.Kanskje jeg skal melde meg på tre kilometeren i Oslo 22.09.12(Oslo marathon). For det er ikke så langt å løpe og noe mine meget forknudrete ben burde greie. Tretusenmeter er jo bare litt langt. Der fant jeg motivasjonen min,alene,uten mer enn litt hjelp fra nettjungelen.
Blir du med?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar