Lovlig rus og filosofi.

Dypt nede i kaffekoppen finner jeg min filosofiske side. Akkurat nå ,foreksempel, så filosoferer jeg hardt over hvor godt det hadde smakt med kake til kaffen, at jeg ikke kan spise kake for jeg slanker meg og skal bli tynn,på alt jeg burde gjøre men ikke rekker og at jeg skal spise middag hos M når resten av dagens gjøremål er slutt. Multitenking og alt takket være stimulansen fra koffein.
Hva skulle man gjort uten koffein og dens gode kompanjong "in crime";kaffe.
Og tenk på alle de som ikke drikker kaffe? Stakkars,stakkars de. Kroppen deres blir,hver dag,frarøvet gleden av lovlig rus og den vet det ikke engang. Kaffe er gull.
Jeg spiller ordspill med A på facebook fordi jeg kan ikke spille på min mindre-moderne telefon sånn som alle andre. A vinner. Det er surt sier konkurranse-instinktet mitt.
Jeg tror A jukser, for selv med en overdose kaffe skal man ikke klare å få frem sånne fancy ord med så mange bokstaver som igjen blir til så lange ord som hun greier å finne på.
Det er tirsdag og jeg skal løpe i dag. Løpe langt og lenge. Så lenge og langt som jeg orker i allefall. Selv om det ikke synes, for når jeg er ferdig så er jeg fremdeles på samme sted som da jeg startet med løpeturen. Dette skyldes et underverk kalt tredemølle. Man blir svett og sliten uten egentlig å komme noen vei.Jeg håper bare ikke den tradisjonen fortsetter på vekta,for det er vel streng tatt der jeg vil se fremgang.
Når det blir vår skal begynne å løpe ute i skogen. Rundt Sognsvann kanskje? Der er det veldig lite kuppert og beinhinnebetennelsen min får ikke så mye lekerom som når jeg løper på mølla. Også skal jeg trene styrke på lår, nesten bare av den grunn at beina knekker sammen under meg når jeg skal bære meg opp på bussen etter treninger. Da tenker jeg at det er noe som mangler,noe man kaller muskler.

Yes. Da har vi en teoretisk plan som må settes ut i praksis. Jeg er så dårlig på den overgangen. Det hadde vært så mye enklere om man først startet med å være i gang. Kanskje det er slik jeg skal tenke. Ja,før treningen mener jeg. Ja,nå er jeg i allefall i gang med treningen. Det var verre før, akkurat da jeg startet med treningen igjen. Lure meg selv litt liksom.

Når jeg kommer igang med aktivitetene så vet jeg at jeg vil fortsette rett og slett fordi det i lengden gjør meg godt og jeg føler meg mindre råtten, hele tiden. Dessuten har jeg et motivasjonskort som må fylles ut og premier som må vinnes. Jeg skal faktisk starte treningen akkurat nå ved å gå og hente meg en ny kopp kaffe. Se der du,allerede litt kondisjon og styrke i en enkel hverdagsmosjons-greie. Heia meg.