Opp og frem. Usynlig er ikke lenger et alternativ.

Nei, der gjorde jeg det igjen.

Jeg skrev en liten avhandling, slaktet den og slettet det hele med et lite trykk på sletteknappen.
Så enkelt, uten egentlig å bevege ene eneste muskel, så er det borte. Aldri eksistert.
Jeg har en million ting å skrive om i dag. Men ikke en million måter å skrive de på.
Faktisk er det kun en godt skjult måte å skrive de ned på, men jeg får ikke tak i den i dag.
Jeg finner ikke tak i den  måten å skrive på, fordi jeg vil ha det kun på en måte;-perfekt!

En twist alvor,et hint av humor og interessant nok til at du blir sittende foran maskina og lese dette ferdig. Jeg selger meg selv på et vis, for kanskje å kunne hjelpe andre jenter i samme situasjon som meg selv.I allefall skal jeg bruke blogging som et middel på min egen vei til "friskeby". For alt jeg vet, så er det kanskje bare jeg som leser denne bloggen.

Det jeg ønsker å oppnå med denne bloggen i første omgang, er å rette søkelyset mot spiseforstyrrelse generelt og mot tvangsspising i spesifikk.

De fleste av oss har hørt om spiseforstyrrelse og to av dens stygge avkom; bulimi og anoreksia.

Men det finnes flere grupperinger.

Jeg heter Hilde og jeg lider av tvangsspising.

Tvangsspising er ikke en like kjent spiseforstyrrelse som bulimi og anoreksia men er , sånn jeg har oppfattet det, den mer taper typen blant sine spiseforstyrrelsesslektinger.
Tvangsspising fører ofte til overvekt blant både kvinner og menn, og veien fra overvekt til skam er svært kort. Å lide av en spiseforstyrrelse som fører til fedme er både tabubelagt og misvisende, fordi de som lider av denne sykdommen ofte blir stemplet som karakterløse og dumme.
Men når man spiser betydelige mengder med mat,men ikke kvitter seg med det med oppkast og avføringspiller, så må jo maten ta plass et sted. Tiltross for intense ønsker til julenissen, så forsvinner ikke overdrevent kaloriinntak i løse lufte, som med et slag fra en tryllestav.
Å være kraftig er nesten blitt en dødssynd i samfunnetsøyne og det er en trist utvikling, derfor ønsker jeg mer fokus på temaet tvangsspising. La det bli en egen bolk innen spiseforstyrrelsestemaet, og ikke bare bli liggende der blant de "andre" spiseforstyrrelsesdiagnosene å ruge.

For dere der ute som ikke vet hva tvangsspising betyr, så står det beskrevet som følger på IKS sin hjemmeside:

"Tvangsspising er å spise selv om man ikke er sulten, for å dekke andre behov enn sult. Maten beholdes i kroppen etterpå. Noen overspiser mye i løpet av kort tid, som regel fet eller kaloririk mat. Andre kan småspise litt hele tiden, slik at det i sum blir mer enn det kroppen trenger. Mange tvangsspisere går på evig slankekur, en del har strenge fasteperioder innimellom overspisingsperiodene, for å holde vekten nede.

Tvangsspising ble tidligere kalt trøstespising, og man trodde spisingen skyldes mangel på viljestyrke. I dag er det klart at dette problemet kan være like alvorlig som andre typer spiseforstyrrelser, og at heller ikke denne varianten har noe med mangel på viljestyrke å gjøre.

Noen tvangsspisere blir overvektige, og holder en noenlunde jevn overvekt. Andre går opp og ned i vekt, opptil 30 - 40 kg over kanskje bare noen måneder, mens en tredje gruppe ser normalvektige ut på grunn av rigide slankekurer. Sannsynligvis utvikler mange tvangsspising utover tyveårene og senere, og for noen er tvangsspising et siste stadium på vei ut av anoreksi eller bulimi.

Det er følelsesmessige behov som styrer matinntaket. Med maten, og eventuelt fedmen, bygger man en beskyttende mur rundt seg. Vanskelige følelser, frustrasjoner, fortvilelse, savn etter nærhet og kjærlighet, seksuelle følelser, sinne og sorg svelges ned med mat. Fordi man ofte ikke klarer å ta vare på egne behov, og sette grenser for seg selv i forhold til andre mennesker og forpliktelser, blir mat et av de få områdene hvor man kan gi seg selv noe godt."

Jeg prøvde å Google tvangsspising og fikk frem dette;

Søket fant "omtrent 2500 resultater" om tvangsspising,mens bulimi fikk "omtrent 119 000" treff og anoreksia ligger på "omtrent 213 000 treff". Vi ser jo hvor søkelyset ligger og det er på tide å gjøre noe med.

Opp og frem med tvangsspising. Nok tabu.
Pr,pr,pr!!!!

Meg,meg,meg;

I hele dag har målet mitt vært å få tak i kaffe og sjokolade.Mål oppnådd.

Klokka cirka halv sju i kveld, fikk jeg både en bit nydelig melkeplett og kaffe. Etter "ørten" timer med abstinenser og maur i kroppen. Tortur.

På ettermiddagen i dag ble søtsuget så ekstremt at jeg jeg dro denne skrotten av en kropp inn på vårt minimalistiske kjøkken og blandet sammen følgende; rugmel,olje, flytende margarin,søtningsmiddel og melk. Dette laget jeg små kaker av som jeg stekte med en kladd med bringebær på.

Det smakte hva du tror,tørt og ikke veldig godt, men inntil videre tilfredsstilte jeg  søtsugmonsteret i magen.

Så nå skal jeg snart finne senga, sove og våkne opp til en ny dag med to mål for øye.

Hvordan få tak i kaffe og sjokolade?!?

Den evige spisejunkiens runddans.

Det postive er vel at jeg kan kjøpe mitt "rusmiddel" på Rema rett borti gata.

                                                          
                                                       Mauren

                                                    Liten?

                                                    Jeg?

                                                    Langtifra.

                                                    Jeg er akkurat stor nok.

                                                    Fyller meg selv helt
                                                    på langs og på tvers

                                                    fra øverst til nederst.

                                                    Er du større enn deg selv kanskje?

                                                    av Inger Hagerup (1905-1985)