Etter jul,matinntak og vektoppgang så ser jeg igjen at hjernen min skrus ned,innover og kun har i fokus hvor mye kroppen min disser når jeg går eller løper. Som i går når jeg løp på mølla og magen min disset som gelé for hvert steg jeg tok.Grusomt.Inni hodet mitt så spratt det cellulitter fra magen min over hele rommet. Jeg var redd jeg skulle skade de som løp ved siden av meg. Faen.
Før drømte jeg ofte om denne ene pilla en skulle kunne ta for å unngå mat men likevel få i seg alt man måtte ha av næring. Det har forandret seg. Nå ønsker jeg meg en pille som får meg til å godta kroppen min som den er, på tross av både vektoppgang og vektnedgang.
Jeg har alltid vært litt besatt av tall,tid og statistikk så når jeg googlet spiseforstyrrelse i sta falt det seg veldig naturlig å klikke seg inn på siden med ordet statistikk.
Folkehelseinstituttet folkens.
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:46874::1:5647:37:::0:0
"Basert på solide nasjonale og internasjonale studier anslås forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen 15-44 å være:
Anoreksi: 0,3 prosent
Bulimi: 2 prosent
Overspisingslidelse: 3 prosent"
Overspising(i hovedsak min lidelse)er den største grupperingen av de tre spiseforstyrrelsene,hvorfor går den under "andre spiseforstyrrelser" i overskrifta? Er den ikke lovlig nok?
Jeg er uenig i såfall!
http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/sann_er_livet/samfunn/sosial/573515.html
Nå er jeg tretti.Jeg er voksen.Spiseforstyrrelse og kviser burde vært to forlengst ferdigleste kapitler.
Hvorfor fortsetter de bare å komme tilbake da?
http://www.youtube.com/watch?v=FlsBObg-1BQ&feature=fvwp&NR=1
Jeg vet jo hvorfor.Man kan ikke greie alt selv. Terapi er svaret. Så...Nå må jeg ta meg sammen og faktisk la terapi bli det neste steget. Det er mitt nyttårsforsett:Jeg skal begynne å bli frisk.
Kvisene må jeg vel bare leve med :p
Før drømte jeg ofte om denne ene pilla en skulle kunne ta for å unngå mat men likevel få i seg alt man måtte ha av næring. Det har forandret seg. Nå ønsker jeg meg en pille som får meg til å godta kroppen min som den er, på tross av både vektoppgang og vektnedgang.
Jeg har alltid vært litt besatt av tall,tid og statistikk så når jeg googlet spiseforstyrrelse i sta falt det seg veldig naturlig å klikke seg inn på siden med ordet statistikk.
Folkehelseinstituttet folkens.
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:46874::1:5647:37:::0:0
"Basert på solide nasjonale og internasjonale studier anslås forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen 15-44 å være:
Anoreksi: 0,3 prosent
Bulimi: 2 prosent
Overspisingslidelse: 3 prosent"
Overspising(i hovedsak min lidelse)er den største grupperingen av de tre spiseforstyrrelsene,hvorfor går den under "andre spiseforstyrrelser" i overskrifta? Er den ikke lovlig nok?
Jeg er uenig i såfall!
http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/sann_er_livet/samfunn/sosial/573515.html
Nå er jeg tretti.Jeg er voksen.Spiseforstyrrelse og kviser burde vært to forlengst ferdigleste kapitler.
Hvorfor fortsetter de bare å komme tilbake da?
http://www.youtube.com/watch?v=FlsBObg-1BQ&feature=fvwp&NR=1
Jeg vet jo hvorfor.Man kan ikke greie alt selv. Terapi er svaret. Så...Nå må jeg ta meg sammen og faktisk la terapi bli det neste steget. Det er mitt nyttårsforsett:Jeg skal begynne å bli frisk.
Kvisene må jeg vel bare leve med :p
Åh.. Er så mye bedre å tenke at man lære seg å godta seg selv/vekta/kroppen, enn å kjempe for å nå en vekt/få en kropp man tror man skal bli fornøyd med. Rett tankegang. Begynte i terapi = GOOD! Step one :D
SvarSlettOg ang å disse.. Hadde besøk av ungen til søskenbarnet mitt, 8 år gammel. Vi var på shopping og hun fikk prøve klær, også hører jeg inne fra prøverommet ..."magen min disser sånn!" Hjertet mitt bare synker helt ned i magen og jeg tenker FAEN, hva sier jeg nå? Jeg svarte, entusiastisk, "som en magedanser!!". Hah. Saved it.
<3
SvarSlettStep 1. kommentere de søte kommentarene fra du:D
Skal skjerpe meg og flinkere.
Trist å høre om tantebarnet ditt,men veldig bra reddet. Ofte finner man ikke de rette ordene før lenge etterpå.Slike ting er vanskelige!
Takk for at du delte den fantastiske og informative artikkelen med oss. Hvis noen har en psykisk sykdom og vil bli kvitt den, kan de kontakte oss på nettstedet vårt.
SvarSlettPSYKIATER PÅ NETT