Jeg lurer på hva disse menneskene løper fra, alle disse medløperne på møllene til SATS?Hva de tenker på, drømmer om og forbanner etterhvert som smertene øker i bein,skuldre og lunger.
Jeg beundrer de som løper i lange strekninger om gangen,i mangfoldige minutter, og allikevel ser ut som de flyter avgårde.Som om de ikke trenger å anstrenge seg for å løpe og ignorerer at kroppen blir sliten,tung og vinglete. Det er iallfall sånn jeg merker at jeg begynner å bli sliten,jeg begynner vingle når jeg løper fordi jeg er så opptatt av å holde rak rygg. Men det gjelder generelt i hverdagen og. Jeg vingler mye og en direkte konsekvens av dette er et stykk Hilde med fjeset eller knærne smadret mot asfalten. Jeg kan faktisk stå i ro,ikke bevege en muskel,og allikevel tippe over ende. Mamma tror at jeg mangler fot-til-håndkoordinasjon. Det er godt mulig,ikke vet jeg,det eneste jeg vet er at jeg mangler følelser i huden på enkelte steder på begge knærne og at jeg ikke ble født sånn.
I dag var det tungt for meg på SATS og etter den første intervallen på fire minutter besto motivasjonen min av ren "messing". "Fin rumpe,stramme lår" gikk som en ødelagt plate gjennom hode mitt,på repeat, i tre gange fire minutter med løping.Og stemmen hadde nordnorsk dialekt og hørtes ut som Kristin. Merkelig hva, Kristin? Det og min fullstendige oppegående stahet var det eneste som hindret meg i å gi opp i dag og. På mandagen tok jeg den helt ut og løp kun i fire minutter,styrketrente litt mage og rygg og avsluttet det hele med en lat fem minutters vandring før jeg kastet inn håndkleet. Skuffende, men det var så hardt. Orket nesten ikke løfte på bena engang. Noen ganger er det bare slikt som skjer,men heldigvis har man de dagene hvor treningen glattere enn det normale og.
Her tenkte jeg at jeg skulle sitere en veldig viktig person,rundt livet som berg-og dalbane,men jeg er for lat.Gidder ikke.
I dag er det onsdag og åpen kveld på IKS.Jeg skal lage påskepynt,fine blomster av gul papp. Det tror jeg blir en fin pynt til vinduet.
http://www.iks.no/tilbud/apen-kveld/
Også skal jeg drikke masse vann,en drøy dose kaffe og spise en skive brød mens jeg venter. Jeg har nemlig fått vondt i halsen og tenker at det er fordi jeg har sittet så mye på tog de siste tre dagene. NSB- En moderne smittekilde? Det er iallfall min mistanke så lenge de velger å ta tyve kroner i betaling for en knøttliten kaffe.
Jeg vil dele noen linker med dere og jeg syns dere skal lese de. Det vet jeg dere klarer når dere har lest dere helt til bunnen av denne bloggen.
http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article4092091.ece
http://blogg.aftenposten.no/arntzen/2011/04/10/bli-med-a-trygge-oslos-gater/ (Hvem blir med?)
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4091643.ece
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.7592402
Men mest av alt vil jeg sette meg på toget tilbake til Lillehammer for det er slik en fin by altså.
Jeg beundrer de som løper i lange strekninger om gangen,i mangfoldige minutter, og allikevel ser ut som de flyter avgårde.Som om de ikke trenger å anstrenge seg for å løpe og ignorerer at kroppen blir sliten,tung og vinglete. Det er iallfall sånn jeg merker at jeg begynner å bli sliten,jeg begynner vingle når jeg løper fordi jeg er så opptatt av å holde rak rygg. Men det gjelder generelt i hverdagen og. Jeg vingler mye og en direkte konsekvens av dette er et stykk Hilde med fjeset eller knærne smadret mot asfalten. Jeg kan faktisk stå i ro,ikke bevege en muskel,og allikevel tippe over ende. Mamma tror at jeg mangler fot-til-håndkoordinasjon. Det er godt mulig,ikke vet jeg,det eneste jeg vet er at jeg mangler følelser i huden på enkelte steder på begge knærne og at jeg ikke ble født sånn.
I dag var det tungt for meg på SATS og etter den første intervallen på fire minutter besto motivasjonen min av ren "messing". "Fin rumpe,stramme lår" gikk som en ødelagt plate gjennom hode mitt,på repeat, i tre gange fire minutter med løping.Og stemmen hadde nordnorsk dialekt og hørtes ut som Kristin. Merkelig hva, Kristin? Det og min fullstendige oppegående stahet var det eneste som hindret meg i å gi opp i dag og. På mandagen tok jeg den helt ut og løp kun i fire minutter,styrketrente litt mage og rygg og avsluttet det hele med en lat fem minutters vandring før jeg kastet inn håndkleet. Skuffende, men det var så hardt. Orket nesten ikke løfte på bena engang. Noen ganger er det bare slikt som skjer,men heldigvis har man de dagene hvor treningen glattere enn det normale og.
Her tenkte jeg at jeg skulle sitere en veldig viktig person,rundt livet som berg-og dalbane,men jeg er for lat.Gidder ikke.
I dag er det onsdag og åpen kveld på IKS.Jeg skal lage påskepynt,fine blomster av gul papp. Det tror jeg blir en fin pynt til vinduet.
http://www.iks.no/tilbud/apen-kveld/
Også skal jeg drikke masse vann,en drøy dose kaffe og spise en skive brød mens jeg venter. Jeg har nemlig fått vondt i halsen og tenker at det er fordi jeg har sittet så mye på tog de siste tre dagene. NSB- En moderne smittekilde? Det er iallfall min mistanke så lenge de velger å ta tyve kroner i betaling for en knøttliten kaffe.
Jeg vil dele noen linker med dere og jeg syns dere skal lese de. Det vet jeg dere klarer når dere har lest dere helt til bunnen av denne bloggen.
http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article4092091.ece
http://blogg.aftenposten.no/arntzen/2011/04/10/bli-med-a-trygge-oslos-gater/ (Hvem blir med?)
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4091643.ece
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.7592402
Men mest av alt vil jeg sette meg på toget tilbake til Lillehammer for det er slik en fin by altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar