løpe(Verb); Å bevege seg fort på føttene.
Han løp som hadde han styggemannen i hælene.
En motivasjonstale for meg selv-
"Å løpe er den beste form for trening" er det mange som sier. De "mange" er gjerne ikke flere enn mindretallet og de er jo også de som elsker å løpe. Flesteparten av oss elsker ikke å løpe.
De som elsker å løpe sier også at "når de løper så flyr tankene og de føler seg fri".
Fri? Jeg føler meg og fri. I det første minuttet i allefall, så går det ofte over i en eller annen form for smerte blandet med en god dose kjedsomhet. Minutter som smertefullt snegler seg avgårde.
Hvordan kan jeg forandre det?Hvordan kan jeg gjøre løping til noe jeg gleder meg til når jeg skal trene hver uke?
Å lese om det hjelper i allefall ikke. På internett finnes det en jungel med tips fra løpeeksperter og amatøreksperter(uten faglig bakgrunn)fra alle verdens hjørner som mer enn gjerne deler av sin viten og kunnskap. Den ene eksperten etter den andre. På et sted med så mange "eksperter" oser det og av motstridende tips og råd hvor og flere greier å motsi seg selv.
Det finnes også en hel del nye ord jeg må lære meg for å forstå mange av de mest avanserte artiklene som omhandler denne treningsformen. Støtdemping,progresjon,beinhinnebetennelse og overpronasjon er noen av ordene som gjentar seg ofte.
Hva er viktig for meg når jeg vil løpe? Og hva er svada og veldig unødvendig? Hvem er kun ute etter å selge ting som er totalt unødvendig men som de har kamuflert som nødvendighet?
I følge flere "eksperter" er intervaller roten til løpeglede. Der man lettest kan finne frem til den gode kondisen og hvor løpingen er presset ned til korte, men raske løpeturer.
Jeg må og velge mellom å løpe inne og løpe ute. Om jeg skal løpe inne deler av året og løpe ute resten? Skal jeg løpe på asfalt eller på grus? Kanskje jeg skal velge en sti i skogen? Hvor fort skal jeg løpe? Anspenner jeg meg når jeg løper?Plasserer jeg ryggen riktig?Vrir jeg meg for mye? Tenker andre at jeg løper rart?Har jeg valgt rett type sko for den løpemetoden jeg har valgt? Har jeg dyre nok sko? Er skoene riktig bygget opp for meg? Hvordan skal jeg puste når jeg løper?Puster jeg med bryst eller mage og hvilken av metodene er feil?
Også er det denne moten da. Hva skal jeg løpe i? Hvilke klær skal jeg velge? Hvilken tekstil puster? Hvordan sports-bh skal jeg velge så jeg kan unngå at puppene mine henger igjen i bussdøren når jeg blir seksti? Så mange spørsmål og millioner med ulike svar. Hvordan skal jeg velge?
Og når man har valgt klærne og løpestil,da må man og ta et standpunkt når det kommer til hvilken mat du skal stappe i kroppen og når den skal stappes. Da også gjerne med detaljer rundt kalorier og mengde.
Å løpe var en enkel ting da jeg var liten. Jeg løp fordi jeg ville,gjennom lek eller fordi jeg skulle nå noe. Å løpe var slik en enkel ting når det ikke var trening. Ordet trening forandret det hele og når det ble en ting vi måtte gjøre i forbindelse med krav på skolen ble det,for meg,et helvete. Vi husker vel alle den forhatte cooper-testen?
Som voksen må man forholde seg til løping på en annen måte en mine nevøer i barnehagealder. De blir i prinsippet ikke slitne og anpustne på samme måte som vi gjør.Kanskje vi tenker for mye?
Det finnes så mye ulik informasjon der ute på verdensveven at å lese seg gjennom alt sammen vil gjøre meg både gal,forvirret og motivasjonsløs før jeg kommer halvveis. Det enkleste er muligens å velge en treningsform,stå for den og ignorere, i allefall midlertidig, alle andre løpetips for en liten stund. Forvirringen er komplett.
For meg er nok kombinasjonen intervall-og styrketrening den rette treningsformen fordi jeg sliter med motivasjon,utholdenhetslyst og beinhinnebetennelse.
Styrkeøvelsene vil gjøre at belastningen på leggene mindre minsker og korte løpelengder hjelper og mot denne kroniske sykdommen. Dessuten vil jeg bli svett,oppleve økende puls og mestringsglede. Løping som treningsmetode er blitt en besettelse etter at jeg trente meg opp før Oslo Marathon i fjor,som jeg ikke gjennomførte pga beinhinnebetennelse, fordi jeg aldri hadde opplevd en treningsform som fikk meg til å føle meg så smidig og energifull.
Da gjenstår det bare en liten detalj,om du ser vekk fra motivasjons-utfordringen, og det er å finne frem til den beste intervalloppdelingen for meg,men det skal jeg finne ut på egen hånd og ikke ved å dypdykke i nettjungelen.
Målet blir etterhvert å orke å løpe lengre distanser og faktisk gjennomføre Oslo maraton i september. Tre kilometeren i allefall.
Og ja,løping er min besettelse,rett bak sjokolade.
http://www.klikk.no/helse/dinkropp/trim/article434672.ece
http://www.loplabbet.no/sko/overpronasjon.html
http://iform.nu/treningsplanlegger/treningsprogram-5-km-lop
http://www.sportsskader.no/?mod=plink&id=1086
Han løp som hadde han styggemannen i hælene.
En motivasjonstale for meg selv-
"Å løpe er den beste form for trening" er det mange som sier. De "mange" er gjerne ikke flere enn mindretallet og de er jo også de som elsker å løpe. Flesteparten av oss elsker ikke å løpe.
De som elsker å løpe sier også at "når de løper så flyr tankene og de føler seg fri".
Fri? Jeg føler meg og fri. I det første minuttet i allefall, så går det ofte over i en eller annen form for smerte blandet med en god dose kjedsomhet. Minutter som smertefullt snegler seg avgårde.
Hvordan kan jeg forandre det?Hvordan kan jeg gjøre løping til noe jeg gleder meg til når jeg skal trene hver uke?
Å lese om det hjelper i allefall ikke. På internett finnes det en jungel med tips fra løpeeksperter og amatøreksperter(uten faglig bakgrunn)fra alle verdens hjørner som mer enn gjerne deler av sin viten og kunnskap. Den ene eksperten etter den andre. På et sted med så mange "eksperter" oser det og av motstridende tips og råd hvor og flere greier å motsi seg selv.
Det finnes også en hel del nye ord jeg må lære meg for å forstå mange av de mest avanserte artiklene som omhandler denne treningsformen. Støtdemping,progresjon,beinhinnebetennelse og overpronasjon er noen av ordene som gjentar seg ofte.
Hva er viktig for meg når jeg vil løpe? Og hva er svada og veldig unødvendig? Hvem er kun ute etter å selge ting som er totalt unødvendig men som de har kamuflert som nødvendighet?
I følge flere "eksperter" er intervaller roten til løpeglede. Der man lettest kan finne frem til den gode kondisen og hvor løpingen er presset ned til korte, men raske løpeturer.
Jeg må og velge mellom å løpe inne og løpe ute. Om jeg skal løpe inne deler av året og løpe ute resten? Skal jeg løpe på asfalt eller på grus? Kanskje jeg skal velge en sti i skogen? Hvor fort skal jeg løpe? Anspenner jeg meg når jeg løper?Plasserer jeg ryggen riktig?Vrir jeg meg for mye? Tenker andre at jeg løper rart?Har jeg valgt rett type sko for den løpemetoden jeg har valgt? Har jeg dyre nok sko? Er skoene riktig bygget opp for meg? Hvordan skal jeg puste når jeg løper?Puster jeg med bryst eller mage og hvilken av metodene er feil?
Også er det denne moten da. Hva skal jeg løpe i? Hvilke klær skal jeg velge? Hvilken tekstil puster? Hvordan sports-bh skal jeg velge så jeg kan unngå at puppene mine henger igjen i bussdøren når jeg blir seksti? Så mange spørsmål og millioner med ulike svar. Hvordan skal jeg velge?
Og når man har valgt klærne og løpestil,da må man og ta et standpunkt når det kommer til hvilken mat du skal stappe i kroppen og når den skal stappes. Da også gjerne med detaljer rundt kalorier og mengde.
Å løpe var en enkel ting da jeg var liten. Jeg løp fordi jeg ville,gjennom lek eller fordi jeg skulle nå noe. Å løpe var slik en enkel ting når det ikke var trening. Ordet trening forandret det hele og når det ble en ting vi måtte gjøre i forbindelse med krav på skolen ble det,for meg,et helvete. Vi husker vel alle den forhatte cooper-testen?
Som voksen må man forholde seg til løping på en annen måte en mine nevøer i barnehagealder. De blir i prinsippet ikke slitne og anpustne på samme måte som vi gjør.Kanskje vi tenker for mye?
Det finnes så mye ulik informasjon der ute på verdensveven at å lese seg gjennom alt sammen vil gjøre meg både gal,forvirret og motivasjonsløs før jeg kommer halvveis. Det enkleste er muligens å velge en treningsform,stå for den og ignorere, i allefall midlertidig, alle andre løpetips for en liten stund. Forvirringen er komplett.
For meg er nok kombinasjonen intervall-og styrketrening den rette treningsformen fordi jeg sliter med motivasjon,utholdenhetslyst og beinhinnebetennelse.
Styrkeøvelsene vil gjøre at belastningen på leggene mindre minsker og korte løpelengder hjelper og mot denne kroniske sykdommen. Dessuten vil jeg bli svett,oppleve økende puls og mestringsglede. Løping som treningsmetode er blitt en besettelse etter at jeg trente meg opp før Oslo Marathon i fjor,som jeg ikke gjennomførte pga beinhinnebetennelse, fordi jeg aldri hadde opplevd en treningsform som fikk meg til å føle meg så smidig og energifull.
Da gjenstår det bare en liten detalj,om du ser vekk fra motivasjons-utfordringen, og det er å finne frem til den beste intervalloppdelingen for meg,men det skal jeg finne ut på egen hånd og ikke ved å dypdykke i nettjungelen.
Målet blir etterhvert å orke å løpe lengre distanser og faktisk gjennomføre Oslo maraton i september. Tre kilometeren i allefall.
Og ja,løping er min besettelse,rett bak sjokolade.
http://www.klikk.no/helse/dinkropp/trim/article434672.ece
http://www.loplabbet.no/sko/overpronasjon.html
http://iform.nu/treningsplanlegger/treningsprogram-5-km-lop
http://www.sportsskader.no/?mod=plink&id=1086
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar