"Oi,der knuste jeg nesten brillene dine...søren" W snakker som en vis, vis mann når han omtaler denne nesten-ulykka og jeg vet at han innerst inne syns det er dumt at han bomma. Nå er han snart hjemme der han bor(på landet) og jeg sitter her,på en kontorstol,i et annet hjem enn mitt og trykker hardt på et tastatur som nesten ikke vil virke.For jeg sitter nemlig barnevakt for to barn som sover.Jeg drikker kjempeherlig kaffe, funderer på antrekk til i morra,17.mai, og jeg har lyst på sjokolade,igjenMen det kan jeg ikke spise for jeg har veldig dårlig samvittighet. Jeg ikke har trent sånn skikkelig på lenge.Jeg har mistet litt motivasjon etter beinhinnebetennelsen og energi-nivået mitt er lavt etter en periode med dårlig og næringsfri kost.Det må jeg forandre på.Og på lørdagen fant Anniken,Aylin og jeg ut at vi skal løpe ti-kilometeren istedenfor halvmaraton i september fordi en med mer erfaring sa det var et helvete med 2,1 mil på asfalt. Jeg vil ikke ødelegge helsa mi bare for å gjennmføre et asfaltløp og risikere enda mer smerte i leggene enn jeg har fra før. Uansett,nå er jeg lei,kjeder meg og jeg lengter veldig til 17.mai er over.Den dagen er like tungvin som dette forferdelige tastaturet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar