-Faen. Det var det første som slo meg der jeg satt på en stol,i solen og ventet på K og utleiemegleren. Den siste timen i gamleleiligheten var et faktum,alt var vasket og nå gjenstod det kun tilbakelevering av nøkler og papirarbeidet. Beina mine begynner i rask tempo å dingle frem og tilbake under stolen mens jeg ubevisst klemmer fingrene rundt armlenene på plastikkstolen jeg sitter i. Solen steker meg i ansiktet og ønsker så gjerne å minne meg på hvilken deilig,nytelsesfull sommerdag det er. Det spiller ingen rolle. Jeg kaldsvetter og i hjernen min klarer jeg kun å tenke på en ting: JEG MÅ BÆSJE,JEG MÅ BÆSJE NÅ OG JEG HAR IKKE TOALETTPAPIR.Ikke så mye som et eneste tørk.Krise!
Instinktvis prøver jeg å klekke ut en nødplan, men til ingen nytte. Bæsj er alt som roterer rundt i pappen på meg. Ikke kan jeg stikke hjem til nyleiligheten heller fordi både jeg og K må møte opp til nøkkeloverleveringen,som skal skje om ti minutter.
-Pust,pust,pust. Hvor lang tid kan et slik møte ta,tenker jeg optimistisk.Magen min romler.
Magen romler mer. Folk kommer,vi prater,vi vandrer,jeg svetter,vi skravler mer,jeg kniper rumpemusklene sammen og puster. Jeg går frem og tilbake.Litt hit og litt dit.
Jeg må svare på spørsmål og konsentrerer meg for å ikke svare med ordet bæsj.
Når jeg en og en halvtime senere sitter på do,åttiåtte trappetrinn over bakken,så tenker jeg at når ikke dette tok knekken på meg vil ingenting gjøre det. Og neste gang jeg flytter er det kun tre ting som blir igjen i leiligheten til jeg er ferdig flyttet ut; Toalettpapir,toalettbørsta og luftfriskner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar