"Skamma er vondare enn noko anna vondt." Olav Duun.
Det er når man er i bevegelse, når blodet sirkulerer, at hjernen jobber best.
Iallefall hos meg.
Før i dag, da jeg vandret rundt i Oslo`s travle gater med vakker musikk i ørene(takk W.) og hvor varme,deilig solstråler traff ansiktet mitt,akkurat da kunne jeg skrevet en hel bok... eller,i det minste, et godt formulert og morsomt blogginnlegg.
Ikke nå lenger.
Nå har jeg spist,sittet stille og kroppen min er gått inn i en ny modus. Nemlig heving.
Den blir større. Og ja,jeg vet det er galskap,vitenskapeligsett så legger man ikke på seg av maten før et par dager senere når kroppen har gjort seg ferdig og fordelt ting på rett plass,men jeg kjenner at fettet legger seg. At maten absorberer meg fra innsiden. Normaltfungerende mennesker vil kalle følelsen for mett. Jeg kaller følelsen råtten og forstyrret.
Hvordan kan jeg forvente at en lege,hvor faglæren ligger i å helbrede den fysiske kroppen,skal kunne forstå deler av meg jeg ikke engang begriper selv?
Jeg ønsker meg en sitatsamling av Andre Bjerke og en bok om hageblomster.
I vår/sommer skal jeg nemlig plante blomster ut i hagen til W. og S. Og i påsken gikk jeg berserk og handlet inn alt jeg trengte av utstyr.
Nå mangler jeg kun en,ganske vesentlig,"ting";Grønne fingre.
Jeg er kjent for å drepe alt mulig rart med rot,også der hvor røttene trenger strømforsyning,og har frem til i dag foretrukket blomster i plast og tøy.
Jeg skylder på mamma. En dag i min barndom hadde mamma overvannet en av plantene i stua og som protest lagde den en rimelig dramatisk stemning da den plutselig bestemte seg for å komme seg ut av potta på egen hånd.
Hvem visste at overvanning kunne føre til så mye forråttelse i jorda at hele den stakkars plantas verden ,bokstaveligtalt,ble satt i bevegelse.
Derfor,en bok om faget hadde sikkert vært greit da. Litt slitsomt om alle plantene skulle stille opp i felles protestopptog.
Poesi,hage og Spock.
Mine mål for sommeren er nemlig å lage en noegenlunde velfungerende blomster"hage", Spock "håndtegn"(spriker med fingre i ti minutter hver dag) og "løpetrene". Jeg SKAL greie tre kilometeren under Oslo marathon i september. Bevegelse og blodsirkulasjon kan være en god løsning i den tvangshandleverden jeg er i nå og en god måte for å nå mitt neste mål.
Ti kilometeren under Oslo marathon i 2013.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar