Overskrift på rim er ikke å forrakte. I allefall ikke på en slik overskyet dag i juni.
Jeg er oppover ørene dynket i ting som må gjøres,som skal gjøres og som jeg kvier meg til å gjøre. Det frister meg mer å ta kameraet fatt og forsvinne til skogs.
Rømme fra verden i en liten stund.
Alt som hindrer meg i å stikke akkurat i dette sekund, er at telefonen er tom for strøm og må lades først. Greit å kunne ringe noen om Blair witch skulle dukke opp for å holde meg med selskap?
Eller,en smule mer virkelighetsnært kanskje, en gaupe?
Det skjer visst for tiden i disse skogene, at gaupa sitter på trappene til folk og ulven er på vift etter at bøndene har jaget den med sine rifler og fakler.
Jeg liker skogen.
Selv om skogen alltid har skremt meg.
Den er vakker og dyp,men samtidig mørk og dyster. Skogen er grønn og frodig,men i samme åndedrag, også mørk og dyster.
Det hjelper heller ikke at man sitter i besittelse med en av tidenes dårligste retningssanser(som jeg har krampaktig har prøvd å øve opp i mange år) og har til tider rotet rundt i skogen. Gjerne i mange timer om gangen.
(Jeg kan fortsatt ikke fatte hvordan vi kom oss fra den ene siden av Bjørkelangen til den andre uten å få med oss at vi krysset en bilvei. )
Svett!
Her snakker vi faktisk om å "Ikke kunne se skogen for bare trær".
Det hjelper heller ikke at man en gang, på barneskolen, fikk ære av å beskue hva en blotter hadde under frakken på en klassens skoleturer,i skogen.
Akkurat som ei venninne av meg som ødela ostepopgleden min ved å si at det luktet f....saft (fy deg),så ødela "Blair witch"-filmen gleden med skogen ved å skremme livskiten av meg med skumle lydopptak og forferdelig filming.
Tiltross for mine traumer...,blir jeg tilstadighet trukket inn i det vidunderlige universet av trær,lukter,myrer og dyrelyder. For når alt kommer til alt, er skogen mye mindre skummel enn mennesker.
I noen timer kan man glemme spiseforstyrrelsen og egentlig bare eksistere.
Skogen kan kanskje spise deg,blotte seg,skremme deg, men dømmer gjør den ikke;)
Og når det kommer til ostedekkede chips,så har jeg fremdeles nachos.
*Sikle*.
Jeg er oppover ørene dynket i ting som må gjøres,som skal gjøres og som jeg kvier meg til å gjøre. Det frister meg mer å ta kameraet fatt og forsvinne til skogs.
Rømme fra verden i en liten stund.
Alt som hindrer meg i å stikke akkurat i dette sekund, er at telefonen er tom for strøm og må lades først. Greit å kunne ringe noen om Blair witch skulle dukke opp for å holde meg med selskap?
Eller,en smule mer virkelighetsnært kanskje, en gaupe?
Det skjer visst for tiden i disse skogene, at gaupa sitter på trappene til folk og ulven er på vift etter at bøndene har jaget den med sine rifler og fakler.
Jeg liker skogen.
Selv om skogen alltid har skremt meg.
Den er vakker og dyp,men samtidig mørk og dyster. Skogen er grønn og frodig,men i samme åndedrag, også mørk og dyster.
Det hjelper heller ikke at man sitter i besittelse med en av tidenes dårligste retningssanser(som jeg har krampaktig har prøvd å øve opp i mange år) og har til tider rotet rundt i skogen. Gjerne i mange timer om gangen.
(Jeg kan fortsatt ikke fatte hvordan vi kom oss fra den ene siden av Bjørkelangen til den andre uten å få med oss at vi krysset en bilvei. )
Svett!
Her snakker vi faktisk om å "Ikke kunne se skogen for bare trær".
Det hjelper heller ikke at man en gang, på barneskolen, fikk ære av å beskue hva en blotter hadde under frakken på en klassens skoleturer,i skogen.
Akkurat som ei venninne av meg som ødela ostepopgleden min ved å si at det luktet f....saft (fy deg),så ødela "Blair witch"-filmen gleden med skogen ved å skremme livskiten av meg med skumle lydopptak og forferdelig filming.
Tiltross for mine traumer...,blir jeg tilstadighet trukket inn i det vidunderlige universet av trær,lukter,myrer og dyrelyder. For når alt kommer til alt, er skogen mye mindre skummel enn mennesker.
I noen timer kan man glemme spiseforstyrrelsen og egentlig bare eksistere.
Skogen kan kanskje spise deg,blotte seg,skremme deg, men dømmer gjør den ikke;)
Og når det kommer til ostedekkede chips,så har jeg fremdeles nachos.
*Sikle*.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar