Jeg er trøtt.
Jeg er trøtt og allikevel så greier jeg det kunstykket å sette i gang en vaskemaskin som jeg må vente på skal bli ferdig før jeg kan legge meg. Etter fem timer med søvn i natt, tidlig morgen med to aktive barn,syklubb,middag hos foreldre og kveldshygge hos Marit er aktiviteten på hjernecellene mine i gang med nedtelling. På en skala fra ti til en så tror jeg vi på dette tidspunktet ligger på tre. Og med "vi" så mener jeg meg og mine hjerneceller.Noe sier meg at innen vaskemaskinen er ferdig så vil hjernecellene mine ligge på aktivitetsnivå en. Jeg er kaputt.
Jeg har faktisk ikke trent siden fredag.FLINK!Derfor blir det tidlig morgen i morra med sprint på en mølle på SATS nær meg. Om jeg hører vekkeklokka.
Men legge meg kan jeg ikke.Hva gjør man ikke når man lider av dårlig planlegging og er nødt til å ha tørre,rene klær til tur med toget til Lillehammer i morra. At jeg aldri lærer.
Jeg øvde meg i dag,for turen ut på landsbygda, ved å krabbe på alle fire opp en skråning uten sko for å plukke elgbæsj. Jeg har bilde,men minnekortet ligger hos mamma og pappa. Men bæsjen var liten,brun og liknet godteri.Den yngste av nevøene mine ble fornærmet da han ikke fikk spise det. Er ikke elgbæsj en gourmet?Vi er litt fin på det i Rælingen.
Uansett,mer landlig aktivitet tror jeg du skal reise lenge for å finne,om bare klærne mine blir rene og tørre, så ser jeg meg herved ferdig pakket og planlagt for opphold i OL-byen. Gleder seg.
Og jo,i en alder av snart tretti år hadde jeg endelig samtalen om blomstene og biene med min mamma. På en måte. Jeg rødmet og jeg rødmer stort sett aldri. Men det gjorde mamma og. Vi rødmet sammen. Det er litt trist. Ingen av oss er katolikker,men sex er allikevel et stor tabu. Død over religion.Men det er en helt annen diskusjon.
Vil og legge til et kjempetakk til pappa som kom innover til byen igjen etter å først ha kjørt meg inn,bare for å levere nøklene jeg så hensiktsmessig lot stå igjen i døra hjemme hos mine foreldre. Tusen takk pappa!
Om det er mye skrivefeil her, så driter jeg i det, for hjernen min nådde nettopp zen og jeg er verken i stand til å henge opp tøy.Og de vil bli rettet opp i morra uansett.Skrivefeilene altså.
For nå er jeg virkelig kaputt.
Jeg er trøtt og allikevel så greier jeg det kunstykket å sette i gang en vaskemaskin som jeg må vente på skal bli ferdig før jeg kan legge meg. Etter fem timer med søvn i natt, tidlig morgen med to aktive barn,syklubb,middag hos foreldre og kveldshygge hos Marit er aktiviteten på hjernecellene mine i gang med nedtelling. På en skala fra ti til en så tror jeg vi på dette tidspunktet ligger på tre. Og med "vi" så mener jeg meg og mine hjerneceller.Noe sier meg at innen vaskemaskinen er ferdig så vil hjernecellene mine ligge på aktivitetsnivå en. Jeg er kaputt.
Jeg har faktisk ikke trent siden fredag.FLINK!Derfor blir det tidlig morgen i morra med sprint på en mølle på SATS nær meg. Om jeg hører vekkeklokka.
Men legge meg kan jeg ikke.Hva gjør man ikke når man lider av dårlig planlegging og er nødt til å ha tørre,rene klær til tur med toget til Lillehammer i morra. At jeg aldri lærer.
Jeg øvde meg i dag,for turen ut på landsbygda, ved å krabbe på alle fire opp en skråning uten sko for å plukke elgbæsj. Jeg har bilde,men minnekortet ligger hos mamma og pappa. Men bæsjen var liten,brun og liknet godteri.Den yngste av nevøene mine ble fornærmet da han ikke fikk spise det. Er ikke elgbæsj en gourmet?Vi er litt fin på det i Rælingen.
Uansett,mer landlig aktivitet tror jeg du skal reise lenge for å finne,om bare klærne mine blir rene og tørre, så ser jeg meg herved ferdig pakket og planlagt for opphold i OL-byen. Gleder seg.
Og jo,i en alder av snart tretti år hadde jeg endelig samtalen om blomstene og biene med min mamma. På en måte. Jeg rødmet og jeg rødmer stort sett aldri. Men det gjorde mamma og. Vi rødmet sammen. Det er litt trist. Ingen av oss er katolikker,men sex er allikevel et stor tabu. Død over religion.Men det er en helt annen diskusjon.
Vil og legge til et kjempetakk til pappa som kom innover til byen igjen etter å først ha kjørt meg inn,bare for å levere nøklene jeg så hensiktsmessig lot stå igjen i døra hjemme hos mine foreldre. Tusen takk pappa!
Om det er mye skrivefeil her, så driter jeg i det, for hjernen min nådde nettopp zen og jeg er verken i stand til å henge opp tøy.Og de vil bli rettet opp i morra uansett.Skrivefeilene altså.
For nå er jeg virkelig kaputt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar