Du vet...

... du er gammel når du må barbere tærne dine. Det tenkte jeg for meg selv her om dagen da jeg sto krokbøyd i dusjen(skjev og ødelagt i ryggen etter akebrak i akebakken) og studerte de viltvoksende,svarte hårene på tærne mine. Nappe skjegget på haka må jeg og gjøre før resten av kroppen skal barberes,smøres,skrubbes,raspes og alt annet man gjør foran speilet i et vilt øyeblikk av total aldersfortrengelse. Sa noen rynker?
Jeg er tredve,ting er ikke ille enda,men jeg aner ting i tunellen hvor bryster klasker mot lår,rumpa dras langs asfalten og det eneste som holder seg sånn noenlunde på plass er det nypermanerte(hjemmegjort selvsagt) blå håret på hodet. Til og med hårene i nesa har fått eget liv og vokser ned mot marken.
Jeg snakker selvsagt om gamledager. De dagene jeg er gammel og snart skal runde hundre år.
Da er jeg blitt minstepensjonist og har gått tilbake til hjemmefarging,hjemmepermanent og hjemmeklipp bare for å spare penger. Av og til tar ting fyr og av og til mister jeg noen fingre,men hvem bryr seg?
Ikke jeg i allefall,som er strålende fornøyd bare fordi jeg fortsatt lever alene og kan spise min nuddelsuppe når jeg vil,kan se tv når jeg vil og bli dritings når det passer meg selv.
Det er planen og hvis jeg skal nå den planen må jeg begynne å ta bedre vare på meg selv.
Jeg skal begynne å trene til skogsmaraton i 2014,i Nordmarka. Jeg har lest at ett år er nok til å komme seg i maratonform og da burde det i allefall holde med fem måneder ekstra. Woot,woot.
For jeg skal bli en hundre år gammel,senil,selvtilfreds galning med blått hår,fire fingre og som bor på "staden der ingen skulle tru at nokon kunne bu" med maraton-2014 på CV`en.
Hvem vil bli med?