For noen år tilbake,eller rettere sagt så langt tilbake som nyttårsaften 2000/2001, så dro jeg og noen venninner på nyttårsfest. Denne festen skulle skje på en øy,det var årets kaldeste dag og vi måtte dra robåten deler av veien fordi isen var så tykk. Vi bodde på en liten hytte,uten strøm,men med fyring og køyesenger.Hvor de andre selskapsmenneskene bodde,husker jeg ikke. Det er vel streng tatt lite jeg husker fra den turen. Jeg husker indisk mat(tur/retur),jeg husker mye alkehol,masse ukjente folk,en mann med hatt,en grusom fyllesyke og en fylleangst som ikke liknet grisen.
A sier hun tror og mener vi var på utøya og nå,midt i natten,så leker jeg detektiv på nett.
Jeg fant til og med negativene fra turen og oppdaget plutselig en positiv side ved å flytte. Jeg vet faktisk hvor ting er. I bunn og grunn så spiller det ingen rolle om jeg har vært på øya eller ikke,men jeg får ikke sove,dette var tidsfordriv og nå er jeg besatt.
Jeg søker etter bilder av hovedhuset på øya,og etter hyttebilder. Det skal være hytter der.
Men alt er bare trist. Alle bildene som kommer frem når jeg søker er bilder fra massakren,av(piiiip) og alt rundt det grusomme som skjedde der. Selv når jeg prøver å utelukke temaet når jeg søker.
Det er slitsomt nok å forbedre ryktet og tilliten til et sted når du i så stor grad blir motarbeidet av det du absolutt burde ha på din side,nemlig internett.
Jeg vil alltids finne frem til svaret på min gåte,men frem til da så ønsker jeg meg flere solskinnshistorier fra Utøya. Ikke glemme det som har skjedd,men minnes det gode på veien tilbake til den følelsen navnet "Utøya" ga før 22.07.2011.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar