Jeg vil ikke bli tykk. Når jeg blir tykk så føler jeg meg trøtt,slapp og ekkel. Jeg er tykk. Kanskje ikke så mye utenpå kroppen som inni, men det er den verste formen for tykkhet.Den vil liksom ikke slankes vekk og det er slitsomt.Jeg må begynne å trene regelmessig igjen.MÅ!NÅ!
Hjernen min er som grøt for tiden,igjen,når det gjelder mat. Og da mener jeg ikke sånn grøt med klumper i,som risengrynsgrøt,men sånn grøt som babyene spiser.Mos kaller vi det.
Jeg tenker at klumper hadde vært fint for da hadde det i det minste vært et hint av fornuft.Jeg hadde til og med godtatt rømmegrøt.
Heldigvis så er ikke hjernen laget av sjokolade. Da hadde jeg spist den,fort, og da hadde jeg ikke hatt noen hjerne i det hele tatt. Kanskje jeg skal være fornøyd over at jeg har en hjerne i første omgang.
Men om jeg møter de tre bjørnene i skogen,så må jeg løpe. De spiser jo nemlig grøt,for det sier de i eventyrene.Det som står i eventyr er jo alltid sant,det sier alle de som leser Bibelen.
Jeg kan jo ikke løpe pga beinhinnebetennelsen og det er dumt for bjørner er nemlig farlige.På den måten er byen fin. Der har vi villdyrene uthugget i stein,de er svært lite livsfarlige, og om du vil løpe kan du gjøre slik på steder hvor det ikke finnes bjørner,som på SATS eller rundt Sognsvann.
I noen familier døper de barna sine for Bjørn,men de er ikke så farlige og de kan gå fritt i gatene. Til og med i Oslo. I dag har jeg fikset neglene mine. Jentekvelder er koselige,selv når man får skarpe ting stukket ned bak neglene sine.Å få skarpe ting presset ned bak neglene sine er vondt,da kan man blø, men man skal "lide for skjønnheten". Neglene mine ble skjønne,snertne,men skjønne.
Dødens olje,men denne skal puttes på neglene. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar