I dag trenger jeg sjokolade. Masse sjokolade. Så mye sjokolade at jeg blir kvalm og vil kaste opp. Å kaste opp er ekkelt men også litt godt. Man blir liksom litt tom etterpå og jeg liker å føle meg tom og slank. En god avslutning etter at jeg har stappet trynet med deilig sjokolade. Det kan ikke være normalt å tenke på den måten. Jeg tenker at når man tenker sånn ,da er man syk. Jeg har usunne tanker rundt mat og rundt kroppen min og det er der definisjonen på en spiseforstyrrelse slår inn. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan spise en bit sjokolade,være tilfreds og slippe hele oppkastdelen som følger etterpå. Inne i hodet mitt er det logisk at man må kaste opp sjokolade for å være slank. For sjokoladen må man ha. Teite tanker.Om man blir kvitt spiseforstyrrelsen så slipper man vel samtidig taket på tvangstankene rundt det å være slank.Det er skummelt å slippe spiseforstyrrelsen. Det er mer skummelt å slippe spiseforstyrrelsen enn tanken på at man kan dø som en konsekvens av matmisbruk som følger en spiseforstyrrelse.Det er teit,for mat er mat og ikke verdt å miste livet til.Livet er jo fantastisk.Man burde bare droppe hele den sjokoladen,tiltross for hvor godt den sjokoladen ville smakt...på en måte. For jeg rekker aldri å smake på sjokolade før den er vekk.
Jeg gleder meg til den dagen jeg ikke tenker så mange tanker om det å være slank lenger. Jeg tror det blir en god dag,etterfulgt av mange andre dager som og er gode. Å være slank betyr ikke at man automatisk blir lykkelig, sant? SANT?? Jeg kan takle å ikke være lykkelig så lenge jeg kan takle harde dager uten å tenke på sjokolade og slankekurer.Da tror jeg at jeg har funnet stien som fører til frihet. Det er målet. Frihet til å leve i hverdagen uten å behøve å henge meg opp i mat og fedme.Når jeg greier det,da er jeg frisk. Da er jeg frisk og fri. Og jeg kan blogge om andre viktige ting som krig,fred,religion og poilitkk og sånn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar