Jeg lider av sitte-stille-syndromet. Det vil si at rumpa mi er godt plasser på kanten av en sofa mens fingrene mine ubevisst danser over tastaturet på datamaskina som ligger på bordet foran meg. Magen min er fyllt opp til randen av kaffe, samvittigheten er mørk over det faktum at det mest aktive jeg har gjort i dag er å tømme oppvaskmaskina og smørt meg frokost og kroppen min krever en runde med vandring i snøfrisk vinterluft.
Jeg kjeder meg egentlig ikke,for om jeg absolutt hadde hatt lyst til å gjøre noe så hadde jeg gjort det. Når kroppen min på ingen som helst måte er for handikappet for meg til å gjøre noe aktivt,så kan jeg heller ikke si at jeg kjeder meg. Men jeg kjeder meg egentlig litt for det.
Visste du at de fleste aktivitetene i Lillehammer,se bort fra vinteraktiviteter på diverse ski, foregår på sommeren eller på tidspunkter på dagen som jeg ikke rekker nå. Det begynner å bli sent mener jeg.
Yes,mer kaffe. Jeg blir nok sittende.
The end.
Jeg kjeder meg egentlig ikke,for om jeg absolutt hadde hatt lyst til å gjøre noe så hadde jeg gjort det. Når kroppen min på ingen som helst måte er for handikappet for meg til å gjøre noe aktivt,så kan jeg heller ikke si at jeg kjeder meg. Men jeg kjeder meg egentlig litt for det.
Visste du at de fleste aktivitetene i Lillehammer,se bort fra vinteraktiviteter på diverse ski, foregår på sommeren eller på tidspunkter på dagen som jeg ikke rekker nå. Det begynner å bli sent mener jeg.
Yes,mer kaffe. Jeg blir nok sittende.
The end.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar