Ting var mye bedre før. Du vet, i "gamledager".
For meg, som er født i -81, er selvsagt "gamledager" min barndom og ja,det var mye bedre da.
I allefall julen. Da sto vi opp til julestrømpe, morsom barne-tv og det luktet furu i huset etter juletre,krydder etter ribba og til og med pakkene luktet godt.
Det var magisk på en måte. Spennende. Og julenissen var helten hver jul.
Det var årets lengste dag.
Julaften er fortsatt årets lengste dag. Men nå er furua byttet ut med et plasttre som ikke lukter furu,julestrømpa er byttet ut med mer tv og barne-tv er tull. Magien med jula ble borte da jeg endelig forsto at alt går i reprise hvert år(som om de vil straffe oss for at vi ser på tv på denne dagen), amerikanske filmer er mer moral enn moro og julenissen, det er meg det,aldri har eksistert.
I få dager i året flytter man hjem igjen til foreldrene i påvente av å tilbringe flere dager sammen, i lykkerus og kos. Som liten kjenner du ikke til annet, men når du putter en godt voksen dame(meg) tilbake i en leilighet med foreldrene, etter å ha bodd alene i flere år, da blir det veldig feil å få leggetid av foreldrene dine allerede første kvelden. Som om jeg ved et trylleslag ble fem år igjen.Noe jeg kunne ha akseptert om jeg også hadde fått lov til å oppføre meg deretter.
Det får jeg ikke.
Hvis jeg sender ut noen spydige bemerkninger om dårlig tv, forferdelige Martha(jeg nekter å kalle henne prinsesse) eller hvordan jeg ikke forstår tradisjoner som å spise julemiddagen til en gjeng med falsettsyngende gutter i kjole, "så er jeg alltid så veldig negativ".
Meg? Negativ? Jeg fatter ikke hvor det kommer i fra. Jeg kommer bare med reelle faktaopplysninger basert på hva jeg føler om hva tv-selskapene velger å sende på tv.
(Og ja,det går an å begrense tv-innlegg som omhandler Prøysen).
Når vi er inne på tv. Var det flere som reagerte på at tv3 valgte å sende ordinære reklamer i dag?
Er ikke disse røde dagene etter jul og nyttår forbeholdt reklame fra organisasjoner og liknende som handler om veldedighet?
Helt ærlig må jeg innrømme at om det ikke hadde vært for familien, så hadde jeg nok ikke som voksen valgt å ikke feire jul. Ikke så mye fordi jeg som ikke-religiøs vil boikotte kristendommen(jeg går ikke i kirka og noen tradisjoner skal jeg ikke føre videre til egne barn uansett) men jeg hater at noen skal bestemme at jeg skal være glad.
Påtvunget munterhet , påtvunget festhumør, påtvunget juleånd... Ikke for å glemme at du i to måneder før jul bombaderes med julereklame,julegavepress og juleinntrykk overalt.
Påtvunget,påtvunget,påtvunget. Hadde jeg selv fått bestemme hvilken uke i året jeg vil feire jul, så hadde jeg nok vært en mye bedre person å feire jul med. I juli foreksempel?
Dessuten er det sjeldent et sjakktrekk å putte inn en jente som lider av tvangsspising inn i et hus stappet med mat og mye dødtid. Det blir som å sette en gambler inn i et kasino med et kredittkort, eller gi en rusmisbruker fri tilgang til flere døgn med gratis rus. Det er fantastisk der og da, men konsekvensene av det hele vil bli forferdelige. Jeg kjenner det allerede på dag to, så må ta meg i skinnet. Husj ut i snøen i morra.
I år har ikke julestemningen helt fått lov til å innta denne kroppen, dette tiltross for at jeg og pappa spiste en nydelig julemiddag i går med fantastisk riskrem til dessert og julenissekabalen gikk opp selv om det sto tre besøkssteder på plakaten.
Jeg skjønner og at det er slitsomt for mamma som kommer hjem sent fra arbeid, til oppakning av pakker,minimalt med søvn og tidligvakt igjen på jobb morran etterpå. Det blir ikke julestemning av slik.
Og når blodsukkeret stiger, humør synker som følge av det og det klør i fingrene etter å finne på noe, da er det ikke rart man blir gal.
Iallfall når den andre personen helst vil se tv, se tv og se tv.
Så unnskyld mamma og pappa for,tiltider, mutt munterhet,overdreven urolighet og spiss tunge.Dere skal ikke behøve å lide for at jeg er i dårlig humør. Jeg lover å komme sterkere tilbake til neste år, etter et år i terapi og noen timer med smilekurs:)
Hurra for vin og scrable og at i morra kommer søstern og co for å spise middag og gi liv til oss tredimensjonale vesener, som har levd de siste to dagene i julemiddag og i en tv-skjerm.
Men neste år, da er det vår tur. Da skal vi feire jula i år, jula til neste år og jula året etter der. For da er det vår tur å være sammen med søstern og co.
Juhu!
PS: Ha.Min eldste og altfor smarte nevø avslørte meg i går. Da jeg var nisse.
Han var skrekkjaget da jeg gikk inn døra, men så kikket han på meg når jeg satte meg i stolen.
Og du vet det lyset,når noen får en idé,det lyste ut av øya hans og jeg visste etter to sekunder at jeg var avslørt.
Fader heller.
Men helt sikker var han nok ikke, for han var skeptisk når han fikk pakka, og ga meg kos.
Men med en gang jeg gikk, hadde han spurt søstern om nissen var tante.
Yngstemann bare stirra. Velkjent fenomen. Hadde en kvinne med nisseskjegg og lue kommet hjem til meg, hadde nok jeg og stirret på samme måte.
Jeg vil og legge til en liten takketale til alle de som jeg hadde fått pakker av. Jeg elsket og trengte alt og var absolutt verdt 13 timer venting. Vi pakka opp pakkene 22.30 i går kveld.;)
Så tusen takk mamma og pappa, Monica, Jonas,Sander og Marcus,tante AK og onkel E, Nina og sist men ikke minst deg Aylin.
(Ser du mamma. Kan være positiv og).
For meg, som er født i -81, er selvsagt "gamledager" min barndom og ja,det var mye bedre da.
I allefall julen. Da sto vi opp til julestrømpe, morsom barne-tv og det luktet furu i huset etter juletre,krydder etter ribba og til og med pakkene luktet godt.
Det var magisk på en måte. Spennende. Og julenissen var helten hver jul.
Det var årets lengste dag.
Julaften er fortsatt årets lengste dag. Men nå er furua byttet ut med et plasttre som ikke lukter furu,julestrømpa er byttet ut med mer tv og barne-tv er tull. Magien med jula ble borte da jeg endelig forsto at alt går i reprise hvert år(som om de vil straffe oss for at vi ser på tv på denne dagen), amerikanske filmer er mer moral enn moro og julenissen, det er meg det,aldri har eksistert.
I få dager i året flytter man hjem igjen til foreldrene i påvente av å tilbringe flere dager sammen, i lykkerus og kos. Som liten kjenner du ikke til annet, men når du putter en godt voksen dame(meg) tilbake i en leilighet med foreldrene, etter å ha bodd alene i flere år, da blir det veldig feil å få leggetid av foreldrene dine allerede første kvelden. Som om jeg ved et trylleslag ble fem år igjen.Noe jeg kunne ha akseptert om jeg også hadde fått lov til å oppføre meg deretter.
Det får jeg ikke.
Hvis jeg sender ut noen spydige bemerkninger om dårlig tv, forferdelige Martha(jeg nekter å kalle henne prinsesse) eller hvordan jeg ikke forstår tradisjoner som å spise julemiddagen til en gjeng med falsettsyngende gutter i kjole, "så er jeg alltid så veldig negativ".
Meg? Negativ? Jeg fatter ikke hvor det kommer i fra. Jeg kommer bare med reelle faktaopplysninger basert på hva jeg føler om hva tv-selskapene velger å sende på tv.
(Og ja,det går an å begrense tv-innlegg som omhandler Prøysen).
Når vi er inne på tv. Var det flere som reagerte på at tv3 valgte å sende ordinære reklamer i dag?
Er ikke disse røde dagene etter jul og nyttår forbeholdt reklame fra organisasjoner og liknende som handler om veldedighet?
Helt ærlig må jeg innrømme at om det ikke hadde vært for familien, så hadde jeg nok ikke som voksen valgt å ikke feire jul. Ikke så mye fordi jeg som ikke-religiøs vil boikotte kristendommen(jeg går ikke i kirka og noen tradisjoner skal jeg ikke føre videre til egne barn uansett) men jeg hater at noen skal bestemme at jeg skal være glad.
Påtvunget munterhet , påtvunget festhumør, påtvunget juleånd... Ikke for å glemme at du i to måneder før jul bombaderes med julereklame,julegavepress og juleinntrykk overalt.
Påtvunget,påtvunget,påtvunget. Hadde jeg selv fått bestemme hvilken uke i året jeg vil feire jul, så hadde jeg nok vært en mye bedre person å feire jul med. I juli foreksempel?
Dessuten er det sjeldent et sjakktrekk å putte inn en jente som lider av tvangsspising inn i et hus stappet med mat og mye dødtid. Det blir som å sette en gambler inn i et kasino med et kredittkort, eller gi en rusmisbruker fri tilgang til flere døgn med gratis rus. Det er fantastisk der og da, men konsekvensene av det hele vil bli forferdelige. Jeg kjenner det allerede på dag to, så må ta meg i skinnet. Husj ut i snøen i morra.
I år har ikke julestemningen helt fått lov til å innta denne kroppen, dette tiltross for at jeg og pappa spiste en nydelig julemiddag i går med fantastisk riskrem til dessert og julenissekabalen gikk opp selv om det sto tre besøkssteder på plakaten.
Jeg skjønner og at det er slitsomt for mamma som kommer hjem sent fra arbeid, til oppakning av pakker,minimalt med søvn og tidligvakt igjen på jobb morran etterpå. Det blir ikke julestemning av slik.
Og når blodsukkeret stiger, humør synker som følge av det og det klør i fingrene etter å finne på noe, da er det ikke rart man blir gal.
Iallfall når den andre personen helst vil se tv, se tv og se tv.
Så unnskyld mamma og pappa for,tiltider, mutt munterhet,overdreven urolighet og spiss tunge.Dere skal ikke behøve å lide for at jeg er i dårlig humør. Jeg lover å komme sterkere tilbake til neste år, etter et år i terapi og noen timer med smilekurs:)
Hurra for vin og scrable og at i morra kommer søstern og co for å spise middag og gi liv til oss tredimensjonale vesener, som har levd de siste to dagene i julemiddag og i en tv-skjerm.
Men neste år, da er det vår tur. Da skal vi feire jula i år, jula til neste år og jula året etter der. For da er det vår tur å være sammen med søstern og co.
Juhu!
PS: Ha.Min eldste og altfor smarte nevø avslørte meg i går. Da jeg var nisse.
Han var skrekkjaget da jeg gikk inn døra, men så kikket han på meg når jeg satte meg i stolen.
Og du vet det lyset,når noen får en idé,det lyste ut av øya hans og jeg visste etter to sekunder at jeg var avslørt.
Fader heller.
Men helt sikker var han nok ikke, for han var skeptisk når han fikk pakka, og ga meg kos.
Men med en gang jeg gikk, hadde han spurt søstern om nissen var tante.
Yngstemann bare stirra. Velkjent fenomen. Hadde en kvinne med nisseskjegg og lue kommet hjem til meg, hadde nok jeg og stirret på samme måte.
Jeg vil og legge til en liten takketale til alle de som jeg hadde fått pakker av. Jeg elsket og trengte alt og var absolutt verdt 13 timer venting. Vi pakka opp pakkene 22.30 i går kveld.;)
Så tusen takk mamma og pappa, Monica, Jonas,Sander og Marcus,tante AK og onkel E, Nina og sist men ikke minst deg Aylin.
(Ser du mamma. Kan være positiv og).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar