Geir.

Geir trengte briller.

Litt varme for min pølse.

Av og til så er man sulten,man har kalde pølser i kjøleskapet og man har naboer som griller. Når den "man" er Hilde, så gjør man ikke om en fjær til fem høns og etter litt "pepptalk" på facebook,så traver man(Hilde) ut for å grille sine pølser på naboens (hjerte-)varme. Da ser man(Hilde)slik ut.

Noen ganger,når jeg går forbi middelaldrende menn,så kjenner jeg deres medfølende blikk i nakken og jeg kan nesten høre hva de tenker. -"Uff.Jeg husker da jeg hadde slike briller.Stakkars jente,jeg er glad den tiden er over.Grusomme briller det der." Og jeg er så enig.Grusomme briller det der;)
W har spurt meg om hvordan det er mulig at ingen andre har snappet meg opp før. Jeg personlig syns ikke det er så veldig rart.Hahaha.

I want to eat your brain and your chocolate.

Av og til har jeg og min roomie fantastisk dype samtaler.

I dag foreksempel, kom vi inn på hvilken forskrudd gjeng med mennesker som kommer til å bebo aldershjemmene den gangen vi blir pensjonister.
Vi kommer til å bo med innskrumpet,"nedtaggede" mennesker som har hulrom på kroppen hvor de gjemmer sine små formuer(om de husker hvor de er),med kikkhull i ørene som tilstadig henger seg fast i dørhåndtakene og damer som hver morgen må rulle inn silikonpuppene sine.(Damene som startet "voksenkarrieren" med strømpepupper aka bomull,for så å avslutte den med "strømpe"pupper aka plastikk).
Mange av de kommer til å ha colahull opp til hjernen,skrumplever for femtende gang og alle kommer til ha kolls i minst et av kroppens hulrom.
Jeg regner ikke med å ha tidenes dypeste samtaler der inne. Men det gjør ingenting,for om jeg blir den gamlingen jeg tror jeg blir, så får ikke de rundt meg noen dypere setninger ut av meg heller.

For jeg vet nemlig hvilken pensjoniststil som blir min. Jeg er hun gale i hjørnet med verdens lengste dreads under armene og som ikke skjønner at det egentlig ikke er en katt jeg sitter og klapper mens jeg svarer på fiktive samtaler fra Mars.
Men jeg vil i det minste være den eneste(? )uten tegning på kroppen, om jeg ikke innen da dekorer hele ryggen med en fluktrute til Mars?

Ikke vil jeg kritisere det heller, for ifølge statistikker som til stadig blir presentert i media, vil vi få et ganske bedrittent tilbud  den dagen vi blir "hjelpenødne" pensjonister ,om ikke ting forandrer seg drastisk ganske snart.Så hvorfor skal vi ikke kunne le litt. Noen lyspunkt må da vi få og.
Jeg mener. Det kan helle begge veier.
Det kan gå fort og smertefritt en fredelig ettermiddag i "unisexdusjen"(jeg regner med at det ikke er nok ansatte på hjemmet og de,for å spare tid og krefter, gafler oss inn i dusjen med gaffeltruck)hvor alle gamlingene knekker sammen i en massiv latteranfall-basert død.
Men så heter det seg også at en "god latter forlenger livet", så kanskje vi ved å dekorere oss selv utsetter våre medmennesker for mye latter og dermed også et langt og smertefullt liv på gamlehjem.
Jeg vet ikke hva som er best, men satser på at alle de kunstige stoffene jeg spiser i dag og som lagres så flott i kroppen min, vil hindre forråtnelse av liket mitt og gjøre at jeg kan oppstå fra min grav...på zombie-måten.
I want to eat your brain and your chocolate.

Ps til meg selv;
.Følgere: 1


Rang: #394661 i Alle, #611 i Humor
Kategori: Humor
Innlegg per uke: 11

o`jul

Ting var mye bedre før. Du vet, i "gamledager".
For meg, som er født i -81, er selvsagt "gamledager" min barndom og ja,det var mye bedre da.
I allefall julen. Da sto vi opp til julestrømpe, morsom barne-tv og det luktet furu i huset etter juletre,krydder etter ribba og til og med pakkene luktet godt.
Det var magisk på en måte. Spennende. Og julenissen var helten hver jul.
Det var årets lengste dag.

Julaften er fortsatt årets lengste dag. Men nå er furua byttet ut med et plasttre som ikke lukter furu,julestrømpa er byttet ut med mer tv og barne-tv er tull. Magien med jula ble borte da jeg endelig forsto at alt går i reprise hvert år(som om de vil straffe oss for at vi ser på tv på denne dagen), amerikanske filmer er mer moral enn moro og julenissen, det er meg det,aldri har eksistert.

I få dager i året flytter man hjem igjen til foreldrene i påvente av å tilbringe flere dager sammen, i lykkerus og kos. Som liten kjenner du ikke til annet, men når du putter en godt voksen dame(meg) tilbake i en leilighet med foreldrene, etter å ha bodd alene i flere år, da blir det veldig feil å få leggetid av foreldrene dine allerede første kvelden. Som om jeg ved et trylleslag ble fem år igjen.Noe jeg kunne ha akseptert om jeg også hadde fått lov til å oppføre meg deretter.
Det får jeg ikke.
Hvis jeg sender ut noen spydige bemerkninger om dårlig tv, forferdelige Martha(jeg nekter å kalle henne prinsesse) eller hvordan jeg ikke forstår tradisjoner som å spise julemiddagen til en gjeng med falsettsyngende gutter i kjole, "så er jeg alltid så veldig negativ".
Meg? Negativ? Jeg fatter ikke hvor det kommer i fra. Jeg kommer bare med reelle faktaopplysninger basert på hva jeg føler om hva tv-selskapene velger å sende på tv.
(Og ja,det går an å begrense tv-innlegg som omhandler Prøysen).
Når vi er inne på tv. Var det flere som reagerte på at tv3 valgte å sende ordinære reklamer i dag?
Er ikke disse røde dagene etter jul og nyttår forbeholdt reklame fra organisasjoner og liknende som handler om veldedighet?

Helt ærlig må jeg innrømme at om det ikke hadde vært for familien, så hadde jeg nok ikke som voksen valgt å ikke feire jul. Ikke så mye fordi jeg som ikke-religiøs vil boikotte kristendommen(jeg går ikke i kirka og noen tradisjoner skal jeg ikke føre videre til egne barn uansett) men jeg hater at noen skal bestemme at jeg skal være glad.
Påtvunget munterhet , påtvunget festhumør, påtvunget juleånd... Ikke for å glemme at du i to måneder før jul bombaderes med julereklame,julegavepress og juleinntrykk overalt.
Påtvunget,påtvunget,påtvunget. Hadde jeg selv fått bestemme hvilken uke i året jeg vil feire jul, så hadde jeg nok vært en mye bedre person å feire jul med. I juli foreksempel?
Dessuten er det sjeldent et sjakktrekk å putte inn en jente som lider av tvangsspising inn i et hus stappet med mat og mye dødtid. Det blir som å sette en gambler inn i et kasino med et kredittkort, eller gi en rusmisbruker fri tilgang til flere døgn med gratis rus. Det er fantastisk der og da, men konsekvensene av det hele vil bli forferdelige. Jeg kjenner det allerede på dag to, så må ta meg i skinnet. Husj ut i snøen i morra.

I år har ikke julestemningen helt fått lov til å innta denne kroppen, dette tiltross for at jeg og pappa spiste en nydelig julemiddag i går med fantastisk riskrem til dessert og julenissekabalen gikk opp selv om det sto tre besøkssteder på plakaten.
Jeg skjønner og at det er slitsomt for mamma som kommer hjem sent fra arbeid, til oppakning av pakker,minimalt med søvn og tidligvakt igjen på jobb morran etterpå. Det blir ikke julestemning av slik.
Og når blodsukkeret stiger, humør synker som følge av det og det klør i fingrene etter å finne på noe, da er det ikke rart man blir gal.
Iallfall når den andre personen helst vil se tv, se tv og se tv.
Så unnskyld mamma og pappa for,tiltider, mutt munterhet,overdreven urolighet og spiss tunge.Dere skal ikke behøve å lide for at jeg er i dårlig humør. Jeg lover å komme sterkere tilbake til neste år, etter et år i terapi og noen timer med smilekurs:)
Hurra for vin og scrable og at i morra kommer søstern og co for å spise middag og gi liv til oss tredimensjonale vesener, som har levd de siste to dagene i julemiddag og i en tv-skjerm.
Men neste år, da er det vår tur. Da skal vi feire jula i år, jula til neste år og jula året etter der. For da er det vår tur å være sammen med søstern og co.
Juhu!

PS: Ha.Min eldste og altfor smarte nevø avslørte meg i går. Da jeg var nisse.
Han var skrekkjaget da jeg gikk inn døra, men så kikket han på meg når jeg satte meg i stolen.
Og du vet det lyset,når noen får en idé,det lyste ut av øya hans og jeg visste etter to sekunder at jeg var avslørt.
Fader heller.
Men helt sikker var han nok ikke, for han var skeptisk når han fikk pakka, og ga meg kos.
Men med en gang jeg gikk, hadde han spurt søstern om nissen var tante.
Yngstemann bare stirra. Velkjent fenomen. Hadde en kvinne med nisseskjegg og lue kommet hjem til meg, hadde nok jeg og stirret på samme måte.

Jeg vil og legge til en liten takketale til alle de som jeg hadde fått pakker av. Jeg elsket og trengte alt og var absolutt verdt 13 timer venting. Vi pakka opp pakkene 22.30 i går kveld.;)
Så tusen takk mamma og pappa, Monica, Jonas,Sander og Marcus,tante AK og onkel E, Nina og sist men ikke minst deg Aylin.
(Ser du mamma. Kan være positiv og).