Mat og følelser henger sammen som erteris.
I alle fall gjelder det meg og min spiseforstyrrelse.
Mat har preget livet mitt i snart tjue år, i ulike former og grader, men i hovedsak som tvangsspising.
Det er rart, men jeg husker fra da jeg var liten at jeg brukte mat som maktmiddel mot mamma og pappa. Mat ble min måte å sette grenser for meg selv på, teste mine foreldres grenser og gjennom mat fikk jeg oppmerksomhet. Mat som multi-tasking..
Da jeg nådde tenårene snudde trenden, mat fungerte plutselig helt ypperlig som en usynlighetsteknikk og som belønning i en ellers så krevende hverdag. Det var da mat begynte å erstatte vonde følelser, som igjen over tid erstattet alle følelser. Følelser ble for meg tabubelagte ord- og handlinger, godt skjult av flere lag med spekk og sjokolade. Og nå, i en alder av snart tretti, rømmer jeg fremdeles fra følelseskrevende settinger.
Når noen vil ha meg til å uttrykke følelser, identifiserer jeg meg med dyr i bur.
Hjernen min går i sirkel, jeg føler meg fanget, lurt i en felle og jeg blir besatt av sjokolade.
Som syk av spiseforstyrrelse går det nesten sport i å la folk tro at jeg deler av meg selv, så de blir tilfreds, men uten at jeg har delt noen ting. Er ikke manipulering en følelse?
Mat er mitt valium, min kropp er mitt skjold og mitt hjerte er dekket av ett tykt lag med sjokolade. Mat og følelser henger sammen som erteris, men er samtidig hverandres fiender. Den ene tråkker ned den andre, hardt og nådeløst. Kan du gjette hvilken del som gjør hva?
(Fem om mat og følelser: iks/kk nr.1-2011?. Dette er mitt billag).
I alle fall gjelder det meg og min spiseforstyrrelse.
Mat har preget livet mitt i snart tjue år, i ulike former og grader, men i hovedsak som tvangsspising.
Det er rart, men jeg husker fra da jeg var liten at jeg brukte mat som maktmiddel mot mamma og pappa. Mat ble min måte å sette grenser for meg selv på, teste mine foreldres grenser og gjennom mat fikk jeg oppmerksomhet. Mat som multi-tasking..
Da jeg nådde tenårene snudde trenden, mat fungerte plutselig helt ypperlig som en usynlighetsteknikk og som belønning i en ellers så krevende hverdag. Det var da mat begynte å erstatte vonde følelser, som igjen over tid erstattet alle følelser. Følelser ble for meg tabubelagte ord- og handlinger, godt skjult av flere lag med spekk og sjokolade. Og nå, i en alder av snart tretti, rømmer jeg fremdeles fra følelseskrevende settinger.
Når noen vil ha meg til å uttrykke følelser, identifiserer jeg meg med dyr i bur.
Hjernen min går i sirkel, jeg føler meg fanget, lurt i en felle og jeg blir besatt av sjokolade.
Som syk av spiseforstyrrelse går det nesten sport i å la folk tro at jeg deler av meg selv, så de blir tilfreds, men uten at jeg har delt noen ting. Er ikke manipulering en følelse?
Mat er mitt valium, min kropp er mitt skjold og mitt hjerte er dekket av ett tykt lag med sjokolade. Mat og følelser henger sammen som erteris, men er samtidig hverandres fiender. Den ene tråkker ned den andre, hardt og nådeløst. Kan du gjette hvilken del som gjør hva?
(Fem om mat og følelser: iks/kk nr.1-2011?. Dette er mitt billag).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar