Jul liksom.

I dag er det lille julaften og vi har ikke snø.
Det vil si,vi har litt hvite flekker histen og pisten og noe som likner faretruende mye på helsefarlig-uten-brodder-is. Ikke bare har nissen ingen snø som han kan base i,men han må og risikere liv og lemmer når han skal banke på døra til de små. Og når vi snakker nisse,så snakker vi altså meg. Jeg er nissen.
Der var hemmeligheten ute.Phu. Det var deilig.
Den siste uka har jeg tilbrakt på Lillehammer med det kjekke vesenet jeg er kjæreste med. Der hadde de snø og kuldegrader som hadde passet ypperlig til den nye boblejakka mi, som jeg la igjen hjemme.
For jeg tenker jo at været er det samme i hele Norge og at de i Lillehammer ,som i Oslo, ikke hadde fattet at nå skulle det vært snø og kulde.
Alt jeg vil ha til jul er faktisk snø og pappas riskrem.
Noe jeg kan dele med seks stykker familiemedlemmer på julaften,som er i morra,hvor jeg kan åpne pakker.Fine pakker med sløyfe.

Poenget med denne bloggen var at jul i morra og håper den blir like kaotisk for deg som for meg. Jeg skal nemlig velte meg i mat og godterier mens jeg sloss med nevøene mine om hvem som skal åpne den første pakken,etter å ha trent av meg litt ribbefett som nisse.

GOD JUL TIL DU!

Ps:Hvor er bildene på et minnekort som er fullt men bildene ikke kommer frem?Anybody?