Jul. Smak på ordet. Si det høyt. Jul.
For meg smaker det av innestengte godterier i et digert høyhus av et skap. Jeg vil befri de. Redde de fra det innestengte liv i det,nå,altfor trange matskapet. Ete de opp.
Jeg vil krøke meg sammen,fange sukkeret og legge til meg en hes Gollumliknende røst: My precious.
Det er tankene til en tvangsspiser,alene hjemme,i et hus hvor den siste handling var innkjøp av mat til julekvelden og alle de dagene etter julekveldene hvor butikkene holder lukket.
Jeg har spist smultringer da. Og kaffe. Og for moroskyld lagt på meg en drøss av fiktive kiloer rundt midje,pupper,lår og tær. Jeg har til og med lagt på meg noen kilo for godteriet jeg vet jeg kommer til å spise senere i jula.
Jeg nekter for ingenting. Jeg er syk.
Jula er en utfordring når det kommer til denne evighetsliknende kampen rundt mat.
Alt vi voksne snakker om er mat.
Pakker har vi jo for lengst vokst fra,de er jo på kanten til ikke-eksisterende.Jula er jo for barna.
Naboene er jo reist på ferie,så de kan man jo ikke sladre om. Og på tv går det kun nyheter,reklame og tidenes kjedeligste rull av repriser.
Da snakker vi jo heller om hva vi kan og ikke kan spise,men allikevel putter i oss i de lange dagene rundt jul. Og ja,i januar når all julegodisen dukker opp i butikkhyllene med røde lapper merket "halv pris".
Vi snakker også om hvor dårlig samvittighet vi får når vi spiser så mye god mat og sitter så mye rolig mens kroppen gjør sitt hardeste forbrenningsarbeid siden sist jul.
Jeg er glad for at vi har ernæringsfysiologer og andre eksperter,som underveis kan gi oss litt ekstra dårlig samvittighet gjennom tv og aviser. Hva skulle vel jula vært uten en gigantisk dose med dårlig samvittighet? Og hva skulle slankeernæringer levd av i januar,om vi ikke våknet opp hver dag med en ekstra dose vond mattanke og tykk stortå?
Jeg tror ikke egentlig at det er maten som gjør at vi går opp i vekt rundt juletider. Jeg tror egentlig det er den dårlige samvittigheten. Dårlig samvittighet tynger.
Det vet jeg alt om,lært og fortært i min over tyve år lange karrière innen tvangsspising.
Jeg skal skrive bok,ta vekk andres skyldfølelse og bli litt sånn Jesus. Så skal jeg finne opp en ny høytid,rundt fjerde september en gang, hvor folk feirer meg ved å gå i skogen med familie og venner,tenner bål og forteller skrekkhistorier om den,en gang så tungt fortærede,Hilde. Hun som likte sjokolade så godt at hun ville boikotte jula.
Glad jule til dere alle <3>
For meg smaker det av innestengte godterier i et digert høyhus av et skap. Jeg vil befri de. Redde de fra det innestengte liv i det,nå,altfor trange matskapet. Ete de opp.
Jeg vil krøke meg sammen,fange sukkeret og legge til meg en hes Gollumliknende røst: My precious.
Det er tankene til en tvangsspiser,alene hjemme,i et hus hvor den siste handling var innkjøp av mat til julekvelden og alle de dagene etter julekveldene hvor butikkene holder lukket.
Jeg har spist smultringer da. Og kaffe. Og for moroskyld lagt på meg en drøss av fiktive kiloer rundt midje,pupper,lår og tær. Jeg har til og med lagt på meg noen kilo for godteriet jeg vet jeg kommer til å spise senere i jula.
Jeg nekter for ingenting. Jeg er syk.
Jula er en utfordring når det kommer til denne evighetsliknende kampen rundt mat.
Alt vi voksne snakker om er mat.
Pakker har vi jo for lengst vokst fra,de er jo på kanten til ikke-eksisterende.Jula er jo for barna.
Naboene er jo reist på ferie,så de kan man jo ikke sladre om. Og på tv går det kun nyheter,reklame og tidenes kjedeligste rull av repriser.
Da snakker vi jo heller om hva vi kan og ikke kan spise,men allikevel putter i oss i de lange dagene rundt jul. Og ja,i januar når all julegodisen dukker opp i butikkhyllene med røde lapper merket "halv pris".
Vi snakker også om hvor dårlig samvittighet vi får når vi spiser så mye god mat og sitter så mye rolig mens kroppen gjør sitt hardeste forbrenningsarbeid siden sist jul.
Jeg er glad for at vi har ernæringsfysiologer og andre eksperter,som underveis kan gi oss litt ekstra dårlig samvittighet gjennom tv og aviser. Hva skulle vel jula vært uten en gigantisk dose med dårlig samvittighet? Og hva skulle slankeernæringer levd av i januar,om vi ikke våknet opp hver dag med en ekstra dose vond mattanke og tykk stortå?
Jeg tror ikke egentlig at det er maten som gjør at vi går opp i vekt rundt juletider. Jeg tror egentlig det er den dårlige samvittigheten. Dårlig samvittighet tynger.
Det vet jeg alt om,lært og fortært i min over tyve år lange karrière innen tvangsspising.
Jeg skal skrive bok,ta vekk andres skyldfølelse og bli litt sånn Jesus. Så skal jeg finne opp en ny høytid,rundt fjerde september en gang, hvor folk feirer meg ved å gå i skogen med familie og venner,tenner bål og forteller skrekkhistorier om den,en gang så tungt fortærede,Hilde. Hun som likte sjokolade så godt at hun ville boikotte jula.
Glad jule til dere alle <3>
Veldig bra innlegg, Hilde! <3
SvarSlett