Follow this blog with bloglovin

Follow Meg-på godt og vondt!

torsdag 2. desember 2010

Ingen sted for kaosangst og pingler.

Da jeg sto opp i dag tidlig, fant jeg impulsivt ut at jeg ikke ville kvitte meg med spiseforstyrrelsen min.
Den er for trygg, for bra for meg. Det varme trøsteteppet av myk ull i disse kalde vintertider.
Heldigvis, etter noen timer på Iks, så gikk det innfallet over. Tåpelige greier egentlig, men det er mye mer skummelt å gi slipp på noe som er skadelig og kjent, enn å begi seg ut på den stien som vil gjøre deg frisk. Du vet hva du har, men ikke hva du får og jeg som har hatt spiseforstyrrelse i flere ulike grader i 15(!!) år, har ikke den ringeste anelse om hvem personen bak alle bilringene er.
Sånn sett er det superdeilig å jobbe som frivillig på Iks. Ikke bare møter jeg andre jenter som har opplevd det samme som jeg, men jeg blir motivert til å finne frem til den friske siden av meg. Hvem det enn måtte være.
På godt og vondt.

Jeg har skrevet brev til psykolog om meg,meg og meg. Endelig!!
Kjempe vanskelig når du skal holde deg til en maskinskrevet side og ikke kan "diagnosere" deg selv.
Tipsene jeg fikk var å skrive en del om hvem jeg er, alder og kort om oppvekst.
I hoveddelen skulle jeg skrive litt om hvordan livssituasjonen min er nå. Om jeg jobber? Mitt sosiale liv?Spiseforstyrrelsen? Andre ting?
Og helt tilslutt skrev jeg litt om hva psykologhjelp kunne gjøre for meg og hva jeg ventet å få ut av det.
Husk for all del å skrive navn, adresse og telefonnummer. Det glemte nesten jeg nemlig, og da er det igrunn ikke lett å få tak i meg.

Høres veldig enkelt ut, men når man setter seg ned for å skrive så ser man fort at et A4 ark ikke har plass til alt du har på hjertet.
Og i mitt tilfelle, som med så mange andre, så leser jeg korrektur minst tusen ganger for å forsikre meg at setningene stemmer, at brevet er logisk og at alle skrivefeil er fjernet. Jeg printet til og med ut brevet for å lese det på papir, før ferden gikk videre i konvolutten.
Galskap.

Men det skulle vise seg at brevskrivingen var det simpleste problemet.
Å finne en psykolog i det offentlige var supervanskelig og jeg har lært igjen at denne utholdenhet/tålmodighetsegenskapen min burde stimuleres og trenes oftere.
Jeg lette meg frem, side opp og side ned, på den store verdensveven.
Det bugner av psykologer, men de fleste av de var private og kostet flesk.
Gjennom Iks er jeg blitt tipset om å sjekke hjemmesiden til Helse-sørøst,(http://www.helse-sorost.no/). (Hjemmesiden der logikken ikke råder).
Etter en del frustrasjon, så fant jeg oppskriften til hvordan finne frem til psykolog.
Dette gjør du;
1.Pasient
2.Fritt sykehusvalg
3.Fremme. Du "taster" inn svar på en rekke "spørsmål" som igjen leder til en liste med behandlingssteder. Det er til disse stedene du sender brevet om deg. Om du klikker deg inn på de ulike behandlingsstedene,finner du informasjon, om det er noe du lurer på.
Egentlig ikke veldig komplisert, men heller ikke på noen måte logisk.

Lykke til!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar