Rett for meg er kanskje ikke rett for deg.

"Mitt navn er Hilde, jeg er 29 år og jeg ønsker meg ikke barn.
Det er sannheten. Jeg sverger, og jeg vet, at selv om jeg møtte drømmemannen, så ønsker jeg meg ikke barn. Barn er stort ansvar. Mye jobb og jeg er en mye bedre tante enn mamma. Derfor ønsker ikke jeg meg barn"
Dette er blitt en standard forsvarstale etterhvert som tredveårene nærmer seg og jeg blir satt i situasjoner hvor temaet kommer opp.
"Vil ikke du ha barn? Men du er jo så flink med barn" er en frase jeg hører veldig ofte.
Eller om samtalen er med mennesker jeg ikke kjenner så godt, sier det vantroende blikket mer enn tusen ord.
Jeg har av og til tenkt at det blikket jeg får når jeg sier at jeg ikke ønsker meg barn er det samme som Hitler fikk da han sa han skulle utrydde jødene.
Dette med å velge å leve et liv uten egne barn er et personlig valg. Akkurat som det er et personlig valg å få barn. Alt passer ikke for alle.
Jeg er ikke mindre verdt som kvinne om jeg ikke får barn. Det gjelder alle, enten det er frivillig eller ufrivillig.
Og det mest irriterende jeg vet er når andre folk begynner å argumentere med meg om noe jeg tok et standpunkt til allerede tidlig i tyveårene og mener at det jeg mener er feil.Min mening er ikke feil for meg.
Jeg har lov til å mene at jeg ikke ønsker meg barn og ja, jeg er fullstendig klar over at jeg går glipp av mye ved å ta det valget. Barn gir deg masse.
Jeg syns det er fantastisk at andre vil ha barn og har fått livet mitt beriket med to nydelige tantebarn fordi min søster har valgt å få barn.
Å være tante er som å være litt nisse; Vi låner og gir noe tilbake. Og jeg elsker det.
Sander og Marcus forever!!

Pulp – Common People - Full Length Version / Album Version