Et stykk tante moffa.

Den dagen Aylin blir gravid,så skal jeg arrangere babyshower bare fordi jeg vet hvor mye hun kommer til å hate det.Og alt skal være enten ekstremt babyrosa eller babyblå. Om det skulle bli slik at enten hun eller babyen holder kjønnet hemmelig,så vil det satses på rosa-rosa-rosa.Og vi skal alle skrike jentete hver gang hun åpner en gave og alle skal kommentere,i munnen på hverandre, hvor søtt og flott er. Rommet skal dekkes med rosa tyll,cupcakes og bakgrunnsmusikken skal være sovemusikk for babyer.

I går hadde jeg,søstern og mamma jentekveld.Det var kjempekoselig og jeg drakk iskaffe fra Starbucks.Mitt livs første;)Både fra iskaffeverden og fra Starbucks.Det holdt med fem slurker,for da ble man kvalm,men de fem slurkene var gode da.Ikke verdt tyvekroner vel og merke og jeg vil ikke kalle meg noe annet enn en dranker av svart kaffe. Den yngste nevøen min kalte meg for "Tante Moffa".

Med ønsker om en kald jul.

Jeg håper det blir en kald jul i år. Sånn type minus fem til minus ti grader.
For da kan vi fyre masse i peisen, drikke varm kaffe og spise pepperkaker med god samvittighet.
Og da knaser det under skoa snår vi går i snøen, det knaser i snøen når akebrettet fyker nedover og det knaser i snøen når man ruller fjeset til snømannen, som vi kan lage når vi slipper unna den verste puddersnøen.
Dessuten har jeg planer om å tilbringe masse tid med nevøene ute i frisk "lia" luft og forhåpentligvis noen timer i skiløypa med eldstemann,eller pladask på rumpa utenfor skiløypa, hvor jeg som regel ender.
Jeg har ingen planer om å gå opp de fem obligatoriske julekiloene, men gjør det nok allikevel for pappa sin riskrem er den beste i verden.

Hva er jul for deg?

Husk miljøet i jula;  http://www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no/article183959-8451.html

Rett for meg er kanskje ikke rett for deg.

"Mitt navn er Hilde, jeg er 29 år og jeg ønsker meg ikke barn.
Det er sannheten. Jeg sverger, og jeg vet, at selv om jeg møtte drømmemannen, så ønsker jeg meg ikke barn. Barn er stort ansvar. Mye jobb og jeg er en mye bedre tante enn mamma. Derfor ønsker ikke jeg meg barn"
Dette er blitt en standard forsvarstale etterhvert som tredveårene nærmer seg og jeg blir satt i situasjoner hvor temaet kommer opp.
"Vil ikke du ha barn? Men du er jo så flink med barn" er en frase jeg hører veldig ofte.
Eller om samtalen er med mennesker jeg ikke kjenner så godt, sier det vantroende blikket mer enn tusen ord.
Jeg har av og til tenkt at det blikket jeg får når jeg sier at jeg ikke ønsker meg barn er det samme som Hitler fikk da han sa han skulle utrydde jødene.
Dette med å velge å leve et liv uten egne barn er et personlig valg. Akkurat som det er et personlig valg å få barn. Alt passer ikke for alle.
Jeg er ikke mindre verdt som kvinne om jeg ikke får barn. Det gjelder alle, enten det er frivillig eller ufrivillig.
Og det mest irriterende jeg vet er når andre folk begynner å argumentere med meg om noe jeg tok et standpunkt til allerede tidlig i tyveårene og mener at det jeg mener er feil.Min mening er ikke feil for meg.
Jeg har lov til å mene at jeg ikke ønsker meg barn og ja, jeg er fullstendig klar over at jeg går glipp av mye ved å ta det valget. Barn gir deg masse.
Jeg syns det er fantastisk at andre vil ha barn og har fått livet mitt beriket med to nydelige tantebarn fordi min søster har valgt å få barn.
Å være tante er som å være litt nisse; Vi låner og gir noe tilbake. Og jeg elsker det.
Sander og Marcus forever!!

Pulp – Common People - Full Length Version / Album Version