Lysgårdsbakken

Det var en gang en lørdag da jeg skulle beseire hoppbakken i Lillehammer,Lysgårdsbakken, og tok i gang vandringen med godt mot. Det var lettere sagt enn gjort men opp bakken skulle jeg. Trave,trave,trave,pust,trave,trave,ønske seg vann og trave litt mer. Det gikk som det måtte gå,jeg nådde toppen. Vi,meg og W, gikk litt inn i skogen,hørte på bråket fra Russen som hadde russesamling og W forklarte, på aller verste guidevis, historien bak skiløypa vi da,i nyss sekund,var tilstede i. Så skulle vi gå tilbake til bilen og det var da det skjedde det jeg hadde glemt at kunne skje.Jeg kom på at jeg hadde høydeskrekk. Og nei,høydeskrekk i Lysgårdsbakken er ikke moro,for der er det bratt der. Mye brattere enn i Holmekollen, og skummelheten rundt høyden økte i takt med usymmetriske trapper. Trapper som ene og alene stoppet i midten av ingensteder...så det i allefall ut som. Det jeg husker fra turen ned er at jeg sang fiskebollesangen,spurte W om bilen hans-hvor han ler av at jeg tror bilen hans er en ung jypling, plutselig er det ikke gelender lenger og W må snu for å hente meg og jeg møter motgående trafikk.Resten av energien bruker jeg på å puste,gå og holde meg fast i gelenderet. Og jeg overlevde,fikk vann og gikk som med gelé i beina resten av den dagen. Jeg tok selvsagt bilder,men de bildene sitter W på så du får ikke se de. Men her er en nettsider med veldig gode og illustrerende bilder. http://no.wikipedia.org/wiki/Lysg%C3A5rdsbakkene Skjønner du?Skummelt sant?Jeg er blitt litt modigere,det er en ting,men det beste med det hele er at jeg igjen kan krysse av en norsk turistattraksjon på "to-do"lista mi.Nå skal jeg drikke noen kopper kaffe,spise en(flere)kjeks,høre på Lykke Li, sole meg og totalt ignorere det faktum at jeg ikke har hatt en skikkelig treningsøkt siden onsdag.Hva annet kan man gjøre når skittentøyet ligger til vask?*Blunk blunk og sollykke*.Helt til slutt vil jeg legge til et visdomsord som jeg fant på når jeg,på beste miljøvis,trillet meg gjennom fire fylker i tog. "Ingenting sier at du er glad i noen før du vrenger av deg buksa og gjør en nummer to i deres do".

Linn har funnet barndomsbilde av oss to og søstern og lagt ut på face.Ingen grunn til at jeg skulle glemme navn her gitt,godt vi hadde så info.rike luer.